Fremtidens kreftbehandling – ta med egne data!

Les kronikken, fra 21.12. 2017 i Aftenposten, om hvordan vi bør forme våre nye sykehusbygg av Ketil Widerberg.

Den nye klinikken på Radiumhospitalet må ta helsedatarevolusjonen på alvor.

Radiumhospitalet ved Oslo universitetssykehus får nytt klinikkbygg. En god nyhet for kreftpasienter, som blir enda bedre hvis pasientene selv får bidra med data om egen helse.

Et nytt sykehus må bygges slik at data enkelt kan samles inn og hjelpe pasientene.

La også appene fortelle
Hva er så helsedata? Se for deg en lege med stetoskop rundt halsen. Leger har i «alle år» brukt stetoskopet til å registrere informasjon fra kroppens indre; høre om hjerterytmen er normal eller om lungene surkler. Stetoskopet samler helsedata og hjelper frem riktig diagnose ved å innhente skjult informasjon.

I dag har vi heldigvis enda flere hjelpemidler til å samle inn helsedata.

Og Helse-Norge samler inn data som aldri før. Informasjon kan komme fra analyse av blod og spyttprøver eller undersøkelser som EKG, MR og CT. Forkortelsene er mange, instrumentene enda flere.

Prøver, testing og overvåking gjennomføres i økende grad av digitale verktøy. Dette gir behov for nye effektive møteplasser. Digitale møteplasser der flere typer kreftleger kan møtes for å diskutere behandlingen av en pasient uten å møte opp fysisk. Digital infrastruktur vil kunne effektivisere og forbedre hverdagen til våre kreftspesialister betydelig.

Det pasienten selv forteller, er mange ganger også uvurderlig for å fastslå diagnose og behandling. I dag registreres presis informasjon om vår hverdag på ulike private apper via mobiltelefoner. Helsepersonell får dermed vite mye mer om pasienten og kan legge til rette for bedre pasientoppfølging og behandling.

Data-arkitektur
Hvordan helsedata samles inn og tas i bruk må endres!

Det tas millioner av blodprøver på et sykehus, og god sykehusarkitektur kan bidra til bedre innsamling av blodprøver og biologisk materiale. Mange tradisjonelle sykehusprosesser er allerede automatisert, og sykehusarkitekter må ta hensyn til hvordan slik ny teknologi endrer arbeidsflyt og behov.

Vi har allerede nødvendig teknologi for digital rapportering, vi må bare ta den i bruk

Og videre, hvordan skal dataene kategoriseres og lagres? I dag registreres ofte samme data manuelt av lege og sykepleier flere ganger. Dette er frustrerende for pasienter og helsepersonell, i tillegg til at det kan være utfordrende for konfidensialitet, kvalitet og tilgjengelighet.

Slik trenger det ikke være. Vi har allerede nødvendig teknologi for digital rapportering, vi må bare ta den i bruk. Helsedata vil også hjelpe sykehuslogistikken. Innfører vi elektronisk sporing av pasienter, kan vi se hvor pasienter, utstyr og personell er til enhver tid. Det vil forenkle behandlingsplanlegging og forhindre mye unødig løping i gangene.

Ikke skuff statsministeren!
Sykehus i Norge fungerer godt, men den nye klinikken må ta helsedatarevolusjonen på alvor. Det lar seg gjøre. Og Erna Solberg er enig. På IBM-konferansen i november sa hun: «Pasientdata skal gå fra lagrede data til aktivt å benyttes som beslutningsstøtte.» Til alle beslutningstagere: Ikke skuff statsministeren! Bygg et bygg som utnytter helsedata best mulig. Pasientene vil takke dere.

Her finner du artikkelen på Aftenposten sine egne sider.

Print This Post