Oslo Cancer Cluster

Statsbudsjettet 2023

/in , , /by

Her er de viktigste postene for Oslo Cancer Clusters medlemmer i statsbudsjett for 2023.

Forskning og utvikling

Regjeringen foreslår å bevilge 43,6 milliarder kroner til forskning og utvikling (FoU). Det tilsvarer en realnedgang på 1,1 prosent. Totalt 78,1 millioner kroner skal gå til arbeidet med å gjøre helsedata enklere og mer tilgjengelig for forskning. Formålet er å sikre mer og bedre helseforskning, som skal bidra til bedre helsetjenester, mer innovasjon og bedre utnyttelse av de norske registrene vi i dag har.

– Norge er, med personnummer, registre og et nasjonalt helsevesen, ett av få land i verden som har muligheten til å redusere tiden for klinisk utvikling signifikant, og gi bedre pasientbehandling. Med et begrenset budsjett i forhold til våre naboland, og kutt i Folkehelseinstituttet, vil økt samarbeid med private aktører bli stadig viktigere på dette feltet, sier Ketil Widerberg, daglig leder i Oslo Cancer Cluster.

Samunnsoppdrag og forskning

Regjeringen foreslår å bevilge 3,7 milliarder kroner til deltakelse i EUs rammeprogram for forskning og innovasjon, Horisont Europa, og til de forpliktelsene som henger igjen fra forrige rammeprogram, Horisont 2020.

Oslo Cancer Cluster mener at regjeringen bør se disse bevilgningene i sammenheng med en videre satsing på samfunnsoppdrag, missions, slik at den norske innsatsen bedre skal stemme overens med det vi kan hente tilbake fra EU. EU-kommisjonen har som kjent identifisert fem samfunnsutfordringer som de ønsker konkrete og ambisiøse løsninger på innen 2030.

Kreft er en av de fem utfordringene.

– Kreft er en av de virkelig vanskelige utfordringene i EU, der de største firmaene og de beste statlige instituttene ikke klarer å finne løsningen på egen hånd. EU putter 4 milliarder Euro inn i EU’s Beating Cancer Plan. De store europeiske landene posisjonerer seg ved å styrke organisasjoner og starte spissede initiativer, for å sikre relevans, sier Ketil Widerberg.

6. oktober, samme dag som regjeringen la fram forslaget til statsbudsjett, la de også ut den reviderte Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning 2023-2032.

Planen tar opp samfunnsoppdrag som metode, og lanserer en nasjonal satsing på to samfunnsoppdrag: bærekraftig fôr, og å inkludere flere unge i utdanning, arbeids- og samfunnsliv.

– Det er bra at regjeringen støtter EUs samfunnsoppdrag i den nye langtidsplanen. Vi håper at de legger innsats på koordinering, mobilisering og oppbygging av sterke forsknings-, utviklings- og innovasjonsmiljøer, sier Widerberg.

Viktige kreftscreeninger

28,5 millioner kroner skal gå til å få hjemmetest som en del av livmorhalsprogrammet. Regjeringen foreslår også å bruke 10 millioner kroner for å gjøre leseprosessene i screeningprogrammene i mammografiprogrammet mer effektive ved å bruke kunstig intelligens. Til det nye, nasjonale screeningprogrammet for tarmkreft, foreslås en samlet bevilgning på 203 millioner kroner i 2023. Tilbudet gis til kvinner og menn det året de fyller 55 år, og skal gjøres landsdekkende innen 2024.

Oslo Cancer Cluster understreker at det er viktig å prioritere screening og hjemmetester, fordi dette er virkemidler som fungerer for å oppdage kreft i tidlige stadier, og forhindre alvorlige sykdomsforløp og død.

– Ny teknologi, som kunstig intelligens, vil på flere områder effektivisere screening, samt gi muligheter for utvikling av ny teknologi og innovasjon. Her vil samarbeid med internasjonale miljøer bli sentralt, sier Widerberg.

Mer til metodevurdering

Systemet for Nye metoder vurderer nye behandlingsmetoder for innføring i spesialisthelsetjenesten. Regjeringen skriver i sitt forslag til statsbudsjett at de vil sørge for at systemet for Nye metoder videreutvikles i takt med den medisinskteknologiske utviklingen, og foreslår derfor 28 millioner kroner til “styrking av metodevurderingskapasitet og veiledning i Folkehelseinstituttet og Legemiddelverket i 2023”.

Statens legemiddelverk får også 8 millioner kroner i økt bevilging til å styrke regulatorisk og vitenskapelig veiledning og saksbehandling ved kliniske studier.

De regionale helseforetakene får 104,7 millioner kroner i tilskudd til tiltak innenfor persontilpasset medisin. Tilskuddet skal benyttes til å finansiere sekvenseringsutstyr i helseforetakene, det nasjonale kompetansenettverket for persontilpasset medisin, infrastruktur for presisjonsdiagnostikk og etablering av nasjonalt genomsenter.

Styrker eiendom i Siva

Eiendomsvirksomheten i det statlige foretaket Siva foreslås styrket med 100 millioner kroner i 2023. 35 millioner blir tilført som risikokapital, mens de resterende 65 millionene blir tilført som egenkapital.

– Dette er viktig for kreftinnovasjon, fordi eiendomsvirksomheten til Siva har vært, og er, sentral for utviklingen av Oslo Cancer Cluster Innovasjonspark og innovasjonsmiljøet ved Radiumhospitalet, sier Widerberg.

Siva er en av eierne i Oslo Cancer Cluster innovasjonspark og inkubator. Innovasjonsparken planlegger å utvide, etter ønske fra forskningsmiljøer og industri. En utvidelse av parken vil innebære flere laboratorier, og mer nødvendig plass til bedrifter innen helsenæringen.

Grønn helsenæring

Regjeringen vil ha mer grønn nærings- og eksportomstilling, og foreslår derfor å omprioritere deler av midlene i det næringsrettede virkemiddelapparatet. Foreslåtte tiltak er blant annet ny utlysning under Grønn plattform med en ramme på 600 millioner kroner, å øke rammen for Innovasjon Norges Grønne vekstlån, å tilførse kapital til Siva, og å styrke Innovasjon Norges arbeid med strategiske eksportfremmesatsinger.

– Det er viktig for oss å understreke at helsenæringen er en grønn næring, der eksport trenger en strategisk satsing. Helsenæringen hører naturlig hjemme i en norsk satsing på grønn eksport, sier Widerberg.

 

Mer om statsbudsjettet

 

Se våre innspill i høringene

Three people outside a building.Oslo Cancer Cluster

Besøkte innovasjonsparken

/in , , /by

Næringsminister Jan Christian Vestre besøkte Oslo Cancer Cluster innovasjonspark, og fikk samtidig en omvisning i den norske næringen som er viktigst for kreftpasienter.

/ the Norwegian Minister of Trade, Industry and Fisheries, Jan Christian Vestre, visited Oslo Cancer Cluster Innovation Park and received a tour of the most important Norwegian industry for cancer patients. 

– Her kan du nesten gå med tøfler mellom sykehuset, forskningsbygget og bedriftene i innovasjonsparken. Det er noe som ikke finnes mange andre steder i verden, sa Ketil Widerberg, daglig leder i Oslo Cancer Cluster.

Han pekte på det nye bygget i Radiumhospitalet, som reiser seg etter planen tvers overfor Institutt for kreftforskning og Oslo Cancer Cluster innovasjonspark, blant annet med Ullern videregående skole og flere selskaper som jobber med kreft. Fire av dem skulle straks få næringsministeren på besøk.

– Campus Radiumhospitalet er kopibar, og vi forsøker å få til noe slikt også ved Rikshospitalet, med det nye Livsvitenskapsbygget, sa Bjørn Atle Bjørnbeth, administrerende direktør ved Oslo Universitetssykehus.

Nysgjerrig på kreftinnovasjoner

Første stopp på rundturen i parken var hos Oslo Cancer Cluster inkubator. Der sto oppstartsselskapet Oncosyne klar på laben for å vise fram sin arbeidsflyt. De dyrker en pasientprøve fra sykehuset og tester ut alle tilgjengelige legemidler på pasientens egne celler. Dataanalysen blir så til en diagnostisk rapport, som legene kan bruke til å gi akkurat denne pasienten riktig legemiddel til riktig tid. Det er presisjonsmedisinens prinsipp.

– Du piloterer på en måte kreftbehandlingen på celler i laboratoriet i stedet for på pasienten, sa næringsminister Jan Christian Vestre.

– Ja, akkurat, på pasientens egne celler, fordi det blir mer korrekt fordi kreft er en så heterogen sykdom, sier Jarle Bruun, CEO i Oncosyne.

Videoen viser en av cellelabene i Oslo Cancer Cluster Incubator, og en demonstrasjon av hvordan Oncosyne jobber.

Fra liten til stor næring

Etter besøket hos oppstartsselskapet, gikk turen videre til Ultimovacs, et selskap som ble etablert i 2011, og som nå er på børs, og har sitt hovedprodukt, en universale kreftvaksine, i flere kliniske studier. Kreftvaksinen er basert på forskning opprinnelig fra Radiumhospitalet.

I likhet med Ultimovacs, konkurrerer helseselskaper som får testet sine behandlinger i kliniske studier i et globalt marked helt fra start.

Etter en kort tur bortover gangen møtte statsråden Zelluna Immunotherapy, et selskap som lager en ny form for celleterapi, også med opprinnelse fra forskning fra Radiumhospitalet. De startet i 2016, og har i dag ansatte med hele tolv ulike nasjonaliteter. Folk flytter rett og slett til Norge for å jobbe i Zelluna Immunotherapy.

– Veien er kort fra forskere til selskaper her. For oss har det vært en kjempefordel å være her i inkubatoren, sa Geir Christian Melen, Finance Director i Zelluna Immunotherapy.

Et tema begynte å vise seg på rundturen. Hva har disse selskapene til felles? De er alle del av den norske helsenæringen, og de jobber med å lage bedre kreftbehandlinger for pasientene.

– Vi trenger selskaper for å få bedre behandlinger som kommer pasientene til gode. Det er dette som gjør nettopp helsenæringen spesiell. Den har et grunnleggende mål om å hjelpe pasienter, med diagnostikk, behandling eller oppfølging, sa Ingrid Stenstadvold Ross, generalsekretær i Kreftforeningen, som var vertskap for besøket sammen med Oslo Cancer Cluster.

Ønsker å investere

Neste stopp på rundturen var et stort, internasjonalt selskap, som nå ønsker å investere i en utvidelse av innovasjonsparken og miljøet rundt Radiumhostpitalet. Dette selskapet er Thermo Fisher Scientific.

Næringsbygg er en viktig del av grunnlaget for å drive næring, også helsenæring. I denne videoen forteller de fire lederne av de norske helseklyngene hva de mener er viktig at politikerne bidrar med. Videoen ble spilt inn i Arendal i august 2022, under Arendalsuka.

Thermo Fisher Scientific er et internasjonalt selskap med 400 milliarder kroner i omsetning og 100 000 ansatte. I Norge er omsetningen drøye 1,7 milliarder kroner, og her har de 300 ansatte, med kontorer i innovasjonsparken og produksjonslokaler i Lillestrøm. De lager viktige bestanddeler i celleterapi, diagnostikk og andre bioteknologiske prosesser.

– Helsenæring begynner i det små, med gode ideer, forskning og oppstartsbedrifter. Derfor er inkubatorer og støttemiljøer viktige, men det er også av betydning å ha investorer og internasjonale samarbeidspartnere i de samme lokalene som laboratorier og forskere. Nærhet gjør framgangen for små selskaper lettere, sa Ketil Widerberg.

Pople outside white building

Næringsminister Jan Christian Vestre (til høyre) avsluttet besøket hos Oslo Cancer Cluster inkubator og innovasjonspark med et stopp ved tomten som er prosjektert til å bygge ut parken. Elisabeth Kirkeng Andersen, kommunikasjonsansvarlig i Radforsk, forteller om utbyggingsplanene som blant annet Thermo Fisher Scientific ønsker å investere i. Med på bildet er blant andre også Gaute Moldestad (direktør industri SIVA SF), Sigbjørn Smeland (leder Kreftklinikken OUS) og Ingrid Stenstadvold Ross.

 

Thermo Fisher trenger umiddelbart 5000 kvadratmeter til nye laboratorier, kontorer, og visningssenter for celleterapi, og er villig til å investere på den gamle tomten sin ved siden av dagens innovasjonspark, der det i dag står gamle bygg og forfaller.

Investorene er klare for å bære kostnadene for en utbyggelse av Oslo Cancer Cluster innovasjonspark alene, men i likhet med kreftpasienter har de ikke tid til å vente.

Under Arendalsuka arrangerte Radforsk et møte om utbyggingen av Oslo Cancer Cluster innovasjonspark, som har stagnert i møte med Oslo kommune. I forkant av møtet lagde vi denne videoen av Jónas Einarsson, CEO i Radforsk. Møtet kan sees i opptak, følg denne lenken til Facebook.

 

 

 

Fremtidens kreftbehandling frokostmøte 2022

Challenged politicians about cancer

/in , , /by

Where are the Norwegian political ambitions for cancer treatment? We need more public-private collaboration on cancer.

Breakfast and political conversations on cancer are the hallmark for our meeting series Fremtidens kreftbehandling. On 21 April 2022, health officials, politicians, patient spokespeople and industry representatives met to discuss the future of cancer treatments. They all agreed: we need more public-private collaboration on cancer.

As introduction, Ketil Widerberg, general manager of Oslo Cancer Cluster, presented the results from a recent survey by Kantar of the Norwegian population’s views on health policy. The survey showed a majority want more modern cancer treatments with less side effects at public hospitals. They want the same treatment options as in other Nordic countries. They also think the public health service should pay for cancer treatments that work.

“We believe cancer can go from being a deadly disease to a disease people live well with, but we can’t get new treatments to the patients if the public and private sector don’t work together,” Widerberg said. “When we build roads, we assess the economy on a broader scale than when we assess new treatments. Is this really the kind of politics we want?”

A cancer revolution underway

The people’s wishes are clear, but how can doctors offer more modern treatments to their patients? In the first panel discussion, Anne Karin Rime, president of the Norwegian Medical Association, Jan Frich, deputy CEO of the South-Eastern Regional Health Authority, and Ingrid Stenstadvold Ross, general secretary of the Norwegian Cancer Society discussed how patients can gain access to precision medicine, which means the right treatment to the right patient at the right time.

“We are living in a kind of cancer revolution. There are many extremely promising treatments on the way, especially in precision medicine,” Stenstadvold Ross said. “The current system assesses the cost and effect of a treatment by looking at an average patient group. For lung cancer, it will typically be 60-plus men with a history of smoking, but if I developed lung cancer, my characteristics wouldn’t fit this description.”

Rime argued that these new, revolutionary medicines have made the doctor’s job more complicated.

“The role of the doctor has changed from deciding the best treatment for the patient. Now the doctor also needs to think about society as a whole: what can we afford to treat? It is extremely difficult for a doctor to know there are treatments or diagnostics that may help the patient, which they can’t offer,” said Rime. “Diagnostics become more important now and offering genetic tests to all patients to identify which treatment will work.”

Frich agreed that more precise diagnostics is the solution.

“The key to personalised treatment is good diagnostics,” Frich commented. “The last two-three years, much has happened in personalised medicine. We have created a national plan for advanced diagnostics and set aside resources for this. An infrastructure for precision diagnostics is being built. The CONNECT collaboration with the pharmaceutical industry work on a large clinical study called IMPRESS, which is supported with NOK 60 million from the regional health authorities.”

Make your voice heard

The system needs to change so that patients can take part in the cancer revolution. Gloria Traina is a PhD and advisor at the Specialist Health Section in the Norwegian Ministry of Health and Care Services. They are working on a Strategy for Personalised Medicine to be launched before 2023.

“There has been some success getting precision medicine to Norway and there are many new initiatives, including InPred, IMPRESS and CONNECT. We now see there is a need for a revised strategy,” Traina explained.

More public-private collaboration

While the new strategy materialises, patients are still waiting for access to better treatments. In the debate, politicians were challenged to declare their ambitions for Norway.

”I want to see more political vision. The European Union has launched a Cancer Mission, the goal is to improve the lives of 3 million people by 2030. What are Norway’s ambitions?” Stenstadvold Ross asked.

“We need to look at how we rig the decision-making systems, for example by involving clinicians and patients, how we attract clinical studies and how we implement personalised medicine,” Karl Kristian Bekeng from the Labour Party (Arbeiderpartiet) said. “When it comes to collaboration on new technologies and new medicines, there should be a lot more public-private collaboration. This should not be a replacement of the public health service, but an improvement of the public health service.”

Sylvi Listhaug from the Progress Party Association (Fremskrittspartiet) criticised the decision-making system.

“I think many patients – and the population as a whole – question why Norway is so late in implementing new medicines that can save lives and give better quality of life. I also think there are many desperate doctors, who see there are medicines that can give their patients a better life, which they can’t offer. The way we do this in Norway is completely out-dated. It doesn’t work. We are putting forward a new bill to Parliament now to change the whole system,” Listhaug announced.

Hege Edvardsen, senior adviser in LMI, represented the pharmaceutical industry in the debate and challenged the politicians to become more hands-on.

“We see that political decisions do not agree with what is actually delivered in the health service,” said Edvardsen, “It is important to strengthen the public-private collaboration. We have done a lot in oncology, but we are still struggling to get access to new treatments and we are lagging behind other Nordic countries. We need to consider the entire ecosystem when we talk about these things. If we wish to increase the number of clinical studies and attract research investments to Norway, we must also become better at solving the access part.”

The meeting also included mingling between the participants and the audience, which sparked further conversations and reflections. The debate will continue in our communication channels and at our next meeting during Arendalsuka at Clarion Hotel Tyholmen on 18 August 2022 (08:00-09:30). We hope to see you there!

Watch the meeting here (in Norwegian):

 

 

This meeting was a collaboration between Oslo Cancer Cluster, Norwegian Cancer Society, LMI, AstraZeneca, Janssen and MSD.

logos of organising partners

 

Man on screen behind glass in studioOslo Cancer CLuster

Ny undersøkelse: Folk vil ha mer moderne kreftbehandlinger

/in , , /by

I årets helsepolitiske barometer svarte mer enn 2000 spurte på spørsmål om kreft. Folk flest ønsker moderne kreftbehandling med færre bivirkninger på offentlige sykehus.

Torsdag 7. april presenterte Kantar funnene fra den årlige undersøkelsen Kantar helsepolitisk barometer 2022. Den er gjennomført blant mer enn 2000 respondenter, og kartlegger befolkningens holdninger i helsepolitiske spørsmål.

I år var Oslo Cancer Cluster med som partner i undersøkelsen, sammen med medlemmene Janssen og MSD. Det resulterte i fem spørsmål om kreftbehandling som del av helsepolitikken.

De viktigste funnene om befolkningens holdninger til kreftrelaterte politiske spørsmål, vises i grafene nedenfor.

Du kan enkelt se hele opptaket av sendingen, og laste ned den fulle presentasjonen, fra Kantars nettside.

 

Graf Graf Graf

 

Samarbeid er det viktigste

Ketil Widerberg, daglig leder i Oslo Cancer Cluster, holdt et innlegg under presentasjonen av undersøkelsen, som du kan se, høre og lese her:

Pandemien har tydelig vist hvor avhengige vi er av at myndighetene satser for å utvikle et bedre helsetilbud til befolkningen. For vår del, betyr et bedre helsetilbud for kreftpasienter mye. Vi jobber for at kreftpasienter skal få bedre behandling raskere. Det er viktig fordi det gjøres mye revolusjonerende forskning på kreftområdet, og flere overlever takket være nye behandlingsalternativer, kommer tilbake i jobb og deltar i samfunnet igjen.

I Oslo Cancer Cluster mener vi at kreft vil bli en kronisk sykdom vi kan leve med, og ikke en sykdom vi dør av.

Samarbeid er viktig for oss. Spesielt mellom offentlige og private aktører innen helse, som sammen utvikler nye og bedre kreftbehandlinger.

Det blir ikke ny presisjonsmedisin til kreftsyke nordmenn hvis offentlige og private jobber på hver sin side av et kunstig juv.

Oppfinnsomheten og viljen til å skape nye løsninger er stor hos offentlige forskere og hos bedrifter, og nettopp denne viljen til innovasjon er det vi oppfordrer regjeringen og helsemyndighetene om å både legge til rette for – og å gå i direkte dialog med.

I år mener de spurte i Kantar helsepolitisk barometer at Høyre har den beste helse- og omsorgspolitikken, mens Arbeiderpartiet kommer tett etter. Fra 2018 og til 2021 utpekte derimot Arbeiderpartiet seg som partiet med den beste helsepolitikken. Det er gledelig at ett av våre to regjeringspartier setter avtrykk i folks bevissthet om nettopp helsespørsmål. I undersøkelsen spurte vi om hva som er viktigst for folk når regjeringen nå skal jobbe med en ny kreftstrategi.

Svaret var ikke til å ta feil av. Nesten halvparten (47%) vil ha bedre kreftmedisiner som gir færre bivirkninger.

37% vil ha like gode behandlinger som i våre naboland. Disse svarene er en pekepinn for myndighetene, når de nå legger planer og strategier for et helseområde som berører så mange av oss i løpet av livet.

Vår oppfordring til myndighetene, er mer samarbeid.

Samarbeid om å utvikle de beste behandlingene, som gir færre bivirkninger og virker bedre enn de vi bruker i dag. Samarbeid om å få disse nye behandlingene innført på sykehusene – slik at pasienter faktisk får nytte av dem.

Temaet offentlig-privat er et skille som går tvers gjennom denne undersøkelsen, og som har fått mye oppmerksomhet i mediene.

Vi mener at det er et skille som ofte er kunstig, og som kan krympes gjennom samarbeid. Men skillet har reelle konsekvenser for den enkelte pasient i dag.

Når en pasient får prøve et kreftlegemiddel for egen regning på et privat sykehus, og det fungerer, mener 40% at det offentlige helsevesenet bør betale for videre behandling. Like mange mener pasienten i tillegg bør få tilbakebetalt sine utgifter.

Vi trenger klare rammer for slike tilfeller i helsepolitikken. Det koker ofte ned til et ønske om å begrense offentlige kostnader, som jo er en del av politikernes jobb. Men det hjelper lite å begrense kostnadene til en dyr behandling om alternativet er enda større statlige kostnader med uførhet resten av pasientens liv.

Når vi bygger veier, vurderer vi samfunnsøkonomien på en bredere måte enn når vi vurderer tiltak innen helse. Er det egentlig en ønsket politikk?

Norsk offentlig helsevesen ble for noen måneder siden kåret til et av verdens beste. Det er noe som gjenspeiles i undersøkelsen. Majoriteten (54%) av befolkningen foretrekker å bli behandlet på et offentlig sykehus dersom de skulle få kreft. Det er med andre ord en høy grad av tillit til det offentlige helsetilbudet for kreftpasienter. Samtidig ønsket jo nesten halvparten av de spurte seg bedre kreftbehandlinger.

Ved å samarbeide, kan vi gi befolkningen det de ønsker seg, nemlig bedre kreftbehandlinger ved de offentlige sykehusene, som et tilbud til alle kreftpasienter i Norge.

Et eksempel som viser dette, er et offentlig-privat samarbeid for nye behandlinger med presisjonsmedisin, som heter CONNECT. Der samarbeider for øyeblikket 29 partnere om å innføre presisjonsmedisin innen kreft i norske sykehus, basert på kreftpasienters genetiske forandringer. Samarbeidet i CONNECT får internasjonal oppmerksomhet, og er et godt eksempel på hvordan internasjonale farmasiselskaper, norske oppstartselskaper, og offentlige myndigheter og sykehus kan jobbe sammen om å utvikle norsk helsenæring og hjelpe norske pasienter.

Tilbake til dagens helsepolitiske undersøkelse, og hva folk mener politikerne bør sette høyt:

Helse og omsorg er hva flest mener regjeringen bør prioritere i statsbudsjettet.

La oss trekke prioriteringen til kreft: Dersom samfunnets fellesmidler skulle omdisponeres for å gi bedre kreftbehandling gjennom det offentlige helsevesenet, mener 16% at midlene burde hentes fra innvandring og integrering, 12% mener overføringen burde gå fra klima og miljø, men flest (17%) mener innsatsen burde være som i dag.

Og nettopp det er interessant, at folk vil ha bedre kreftbehandling, men med offentlig prioritering på linje med i dag.

Hvordan kan politikerne få til dette kunststykket? Jo, politisk kan de legget til rette for mer presis medisin som reduserer kostnadene ved behandling som ikke virker godt nok, samtidig som de kan øke inntektene med å satse på de norske konkurransefortrinnene i helsenæringen.

Helsenæring kan bli lukrativt for Norge, slik det allerede lenge har vært i Danmark. Danske Novo Nordisk er det største firmaet i Norden uavhengig av bransje. Med dette tankesettet, bør Norge bli et foregangsland innen helsenæring, på bakgrunn av fremragende forskning, et verdensledende helsevesen og våre unike helsedata.

Vi jobber for at kreftpasienter skal få bedre behandling raskere.

Revolusjonerende forskning gjør at flere overlever kreftsykdommer, og flere deltar i samfunnet igjen. Men for at kreft skal bli en kronisk sykdom, må det mer til enn forskning, vi må også samarbeide bedre om å få de nye løsningene ut i verden. Vi kan ikke jobbe i siloer og tenke at vi som samfunn gjør så godt vi kan.

Kantars helsepolitiske barometer viser at helse er den viktigste saken for de fleste av oss, og at bedre medisiner med færre bivirkninger er viktigst dersom vi skulle få kreft.

Politikernes satsing på nettopp samarbeid er essensielt for å utvikle presisjonsmedisin som gir bedre behandling for pasientene og en norsk helsenæring i myndighetenes interesse.