News regarding Oslo Cancer Cluster

CellFIT workshop in Trondheim

/in , /by

How can manufacturing of T cell therapies be improved?

This was a key question at a workshop organised by the CellFIT project in Trondheim last week. The seminar brought together project partners and experts as they tried to address one of the biggest challenges for cell-based cancer therapy – efficient and scalable production.

“One of the key reasons why patients relapse after CAR T-cell therapy is that the therapeutic T cells do not persist in the patients after infusion. We know that patients that have cancer-reactive stem-cell like memory T cells respond better to treatment and these cells persist for a very long time, but these cells are rare. In the CellFit project we will optimize T cell manufacturing to produce more of these T cells for therapy.  OUS has a central role in CAR-T cell development and manufacturing, and can test this in patient T cells,” commented Else Marit Inderberg, PhD, Senior Scientist, Group Leader, Head of Immunomonitoring, Department of Oncology, Cellular Therapy, Oslo University Hospital.

ThermoFisher is one of the project partners and contributes with innovative reagents to ensure optimal growth factors for the cells.

“The Thermo Fisher Scientific team greatly appreciated the workshop and opportunity to meet face-to-face with the team and workshop participants. The presentations were of high quality covering important parts of cell therapy development from the development of novel CAR-T receptors, high-complex assays and initiatives to bring new cell therapies to patients via the ACT center. Already looking forward to the next workshop!” commented Tuva Holt Hereng, Senior Manager R&D Cell Therapy at Thermo Fisher Scientific.

State-of-the-art facilities

The day before the workshop, project partners were given a tour of the SINTEF Labs in Trondheim.

“It was great to welcome both the CellFit team and the workshop participants in Trondheim! Being close to the SINTEF labs a facility tour was a nice way to show some of the infrastructure used for high-throughput process development for the CellFit project. We also got great speakers that showed us the forefront of T-cell therapy development, which was both inspiring and very impressive,” commented Hanne Haslene-Hox, PhD, Senior Research Scientist, SINTEF.

Hanne Haslene-Hox, PhD, Senior Research Scientist, SINTEF gave a tour of the SINTEF labs in Trondheim. Photo: Dave Tippett

Public-private collaboration

To improve therapeutic efficacy, increased collaboration between manufacturers (industries) and patient treatment centers (hospitals) is needed.

“Supporting the scientists and stakeholders in the CellFit Project will help to assure that we reach collective goals. Oslo Cancer Cluster supports this project by providing advisory and opportunities for dissemination of knowledge to the wider oncology ecosystem,” commented Charlotte Wu Homme, Head of Membership and Events, Oslo Cancer Cluster.

Else Marit Inderberg, PhD, Senior Scientist, Group Leader, Head of Immunomonitoring, Department of Oncology, Cellular Therapy, Oslo University Hospital and Charlotte Wu Homme, Head of Membership and Events, Oslo Cancer Cluster. Photo: Dave Tippett

About CellFIT

The primary aim for the CellFit project is to define optimal growth conditions for improved manufacturing of therapeutically active T cells. Established in 2021 and funded by The Research Council of Norway, the CellFit Project is a collaboration led by Oslo University Hospital, Department of Cellular Therapy. The project includes project partners Oslo Cancer Cluster, SINTEF, and Thermo Fisher Scientific.

For more information, please visit the CellFIT website.

Statsbudsjettet 2024

/in , , /by

Her er de viktigste sakene i statsbudsjettet 2024 for Oslo Cancer Clusters medlemmer.

Vi har sett nærmere på statsbudsjettet for neste år, og funnet disse lyspunktene for våre medlemmer.

Ekstra til tidligfase

En gründerpakke på 220 millioner kroner ligger ligger bakt inn i statsbudsjettet. 70 millioner av disse kronene skal gå til å styrke Innovasjon Norges ordninger for etablerere og vekstselskap. I tillegg foreslår regjeringen å sette av 150 millioner kroner til investeringer i tidligfasebedrifter gjennom Investinor. Dette er gode nyheter, mener Ketil Widerberg, daglig leder i Oslo Cancer Cluster.

– Offentlig støtte og såkornmidler er et viktig element i å utvikle ny norsk helsenæring, og satsingen er velkommen!

En liten justering og påminnelse er likevel på sin plass.

– Samtidig, med tanke på nye bioteknologiselskap innen kreft, trengs en kraftigere innsats om vi skal lykkes med å tiltrekke og utvikle ideene. Lange utviklingsløp krever betydelig risikoavlastende kapital i tidlig fase. For eksempel hentet nylig radiofarmasiselskapet ArtBio inn 250 millioner kroner bare på en første investeringsrunde, sier Ketil Widerberg.

Les mer om ArtBios første investeringsrunde i MedWatch.

Persontilpasset medisin

Et tilskudd på 110,9 millioner kroner foreslås videreført fra 2023 til persontilpasset medisin. Tilskuddet finansierer blant annet etablering og drift av nasjonalt genomsenter, infrastruktur for presisjonsdiagnostikk (InPred) og det nasjonale kompetansenettverket innenfor persontilpasset medisin (NorPreM). Ketil Widerberg mener at det er gledelig at persontilpasset medisin blir prioritert videre til neste år.

– Persontilpasset medisin er viktig for pasienter, som slipper mange bivirkning og får effektive medisiner. Det er også et område der vi i Norge er i forskningsfronten, har et innovativt samarbeid i det offentlig-private konsortiet CONNECT, og har lovende oppstartsfirmaer som Zelluna Immunotherapy og andre i vårt økosystem.

Les mer om CONNECT på konsortiets hjemmeside.

I en helhetlig satsing på persontilpasset medisin, er diagnostikk og spesielt gentester vesentlige ingredienser.

– Gentester burde satses på i større grad. 

Kartlegger helsekatapult

Tilskuddene til testfasiliteter for oppstartsbedrifter skal økes som et ledd i regjeringens politikk for en grønn omstilling av norsk næringsliv. Konkret vil det si 26 millioner kroner mer til testfasiliteter gjennom Sivas katapultordning i 2024.

Per i dag finnes fem sentre under katapultordningen. De dekker produksjonsteknologi, materialteknologi, digitalisering, hav og marin teknologi og fornybar energi. Det finnes ikke noe eget katapultsenter for helse, men helse var blant fire prioriterte områder i forprosjekter som ble gjennomført i 2019/2020 for ny utlysning av ordningen. I regjeringens veikart for helsenæringen, som ble lansert i august, ba regjeringen Siva, i samarbeid med Forskningsrådet og Innovasjon Norge, om å utrede hvordan helsenæringen i større grad kan få nytte av katapultordningen. Nå øremerkes to millioner statsbudsjettkroner til en slik kartlegging, som del av de nevnte 26 millionene til testfasiliteter. Ketil Widerberg er glad for det.

– Vi er glade for at helsekatapult blir prioritert, og ser frem til å jobbe med de andre helseklyngene for å realisere potensialet for at norsk forskning skal kunne bli til helsenæring og fremtidige industrieventyr.

Totalt får ordningene Norsk katapult og Grønn plattform 214,3 millioner kroner i 2024.

Regjeringens pressemelding kan leses her.

Helsenæring som eksport

Regjeringen foreslår å sette 94,7 millioner kroner inn på å fremme norsk eksport i 2024. Det er en økning på 45 millioner kroner, som et ledd i eksportreformen Hele Norge eksporterer, der helsenæring er ett av årets to nye satsingsområder, som blir lansert av regjeringen i løpet av høsten.

Budsjettpengene går først og fremst til Innovasjon Norges internasjonale satsinger, stiftelsen Norwegian Energy Partners (Norwep), arbeid med eksportprogrammet og profilering. De ulike eksportsatsingene presenteres som prosjekter i denne posten, og har ikke fått øremerkede midler.

Nasjonal kreftstrategi

Til neste år vil regjeringen presentere en oppdatert kreftstrategi, som også skal tre i kraft til neste år. Det følger ingen budsjettmidler med.

I den nye strategien skal ny kunnskap på kreftområdet ivaretas, samtidig som de fem overordnede målene videreføres fra nåværende strategi:

  • Norge skal bli et foregangsland for kreftforebygging
  • Norge skal bli et foregangsland for gode pasientforløp
  • En mer brukerorientert kreftomsorg
  • Flere skal overleve og leve lenger med kreft
  • Best mulig livskvalitet for kreftpasienter og pårørende

– Vi mener det er viktig å se på hvordan vi samarbeider for å nå målene, sier Ketil Widerberg.

Han understreker at ulike samarbeid må være en del av selve strategien.

– Vi har flere etablerte samarbeidsarenaer som vi må videreutvikle, som den norske mission huben, CONNECT-samarbeidet på presisjonsmedisin, og helseklyngesamarbeidet. Det er også rom for bedre samarbeid mellom norske og internasjonale institusjoner, mellom offentlige og private aktører, og på tvers av nasjonale siloer. Hvordan vi samarbeider må være en integrert del av en kreftstrategi – og en mulighet til å få til mer uten flere budsjettkroner, sier Ketil Widerberg.

Les mer om den norske mission huben på cancermission.no.

Ny helseteknologiordning

Helse- og omsorgstjenestene skal bli enklere og mer brukervennlige. Derfor foreslår regjeringen 150 millioner kroner til en ny helseteknologiordning, og 100 millioner kroner til utvikling av digital samhandling i helse- og omsorgssektoren. En helseteknologiordning skal gi kommunene drahjelp for å investere i og ta i bruk helseteknologi. Kommunene kan søke om tilskudd for å skaffe digitale løsninger og finne leverandører.

– For kreftpasienter betyr det mye hva slags teknologi som er tilgjengelig der de bor, for å få en effektiv oppfølging etter kreftsykdom. Vi ser derfor frem til at en satsing på helseteknologiordning vil kunne bidra til bedre oppfølging av pasientene.

Til grunn ligger en ramme på 1,25 milliarder kroner over seks år for å gjennomføre de nasjonale tiltakene for digital samhandling. Her gjelder det å bruke pengene smart, og etablere det vi mangler innen helseteknologi.

– For å gjøre bruk av ny teknologi i helse, mangler vi etablerte prosesser, budsjetter og samarbeid om helseteknologi, slik som vi har på legemidler. Spesielt blir dette tydelig for digitale løsninger, sier Ketil Widerberg.

Andre kreftrelaterte bevilgninger

  • Tarmkreftscreeningprogrammet fortsetter med videreførte 215,1 millioner kroner.
  • Hjemmetest i livmorhalsprogrammet får 26 millioner kroner i 2024.
  • Hudkreftstrategien og UV-nettverket får 2 millioner kroner ekstra, som blant annet skal gå til oppmerksomhetskampanjer.

 

Vite mer om statsbudsjettet 2024? Du finner alle budsjettdokumentene på regjeringen.no.

 

Surviva

SurViva joins Oslo Cancer Cluster

/in , /by

Meet the newest member of Oslo Cancer Cluster – SurViva, a Norwegian consultancy providing quality guidance for life science companies.

“Cancer research is one of SurViva’s strategic areas of focus, as this is an area where Norway clearly has the potential to develop innovative treatments and value-creating businesses. SurViva is joining Oslo Cancer Cluster to offer our comprehensive Quality package enabling businesses to more efficiently turn great science into lifesaving products,” said Astrid Hilde Myrset, CEO of SurViva.

SurViva is a small Norwegian consultancy offering services including quality assurance (QA) and customised digital quality management systems (eQMS) to health start-ups.

“Quality assurance and the establishment of a quality management system may represent a significant hurdle for small developing companies. Historically, the solution for the individual company has been to employ a QA in a 100% position. A newly hired QA is often alone, may have limited experience, and can easily end up creating resource-intensive systems that can grow out of proportion and require an unnecessary amount of time and expense for the company,” said Myrset.

Focus on quality

SurViva works to grow a pool of quality expertise available for several companies in parallel, to accelerate product development and promote industrial growth.

“In this way, the individual company can get started with its quality system at the right time and have flexible access to qualified resources at any time throughout the development process. When desirable, own QA personnel may be hired, and by having access to a competence pool, it will be easier to make smart choices based on shared experiences and expertise,” said Myrset.

Helping developing companies

SurViva became a member of Oslo Cancer Cluster in September 2023 to contribute to the organisation’s vision of accelerating cancer treatments and diagnostics that improve patients’ lives.

“We think our vision is very well aligned with Oslo Cancer Cluster’s vision. Our Quality package will save time and costs for developing companies, and thus enable accelerated development of new cancer treatments,” said Myrset.

 

New research on genetic risk and breast cancer

/in , /by

How a simple saliva test can reveal the risk of breast cancer in the Norwegian population.

A study by the University of Oslo, Oslo University Hospital and OÜ Antegenes looking into Polygenic Risk Scores (PRS) and breast cancer in Norway was recently published in the journal MDPI Cancer. PRS technology is a type of genetic test that can reveal an individual’s risk of developing cancer.

“The study was initiated to assess the possibility of using a combination of genetic markers for a given woman here in Norway to predict the risk of developing breast cancer over her life,” said Eivind Hovig, Professor at the Department of Bioinformatics at the University of Oslo, and one of the co-authors to the article.

Early detection

Every year, there are close to 4 200 new breast cancer cases and almost 600 deaths from breast cancer in Norway, according to reports from the Norwegian Cancer Registry. Early detection is crucial for survival, but almost 40 per cent of breast cancer cases are not diagnosed at an early stage.

“The results indeed indicate that it is entirely feasible to apply such a predictor meaningfully in a Norwegian context,” said Hovig.

Personalised screening

Current breast cancer screening in Norway is implemented for women at age 50-69, but approximately 20 per cent of breast cancer cases are diagnosed in younger women. These tests can potentially be used to identify younger women with a higher risk and lead to a more personalised screening approach.

“As the application of such a predictor may have implications for management of patients with high risk scores, it may lead to different screening strategies and a better understanding of the risk profiles of these patients,” added Hovig.

The PRS test used in the study was developed by the Estonian company Antegenes. The study was conducted as a part of AnteNOR, a project that investigates how PRS can be implemented for prevention and early detection of breast cancer in Norway.