En forsker undersøker et celler fra en kreftsvulst. Illustrasjonsfoto: AstraZeneca

Nye kreftbehandlinger krever nye samarbeidsformer

/in , , , /by

I et debattinnlegg i Aftenposten beskriver Sigbjørn Smeland, Steinar Thoresen og Ketil Widerberg hvordan Norge er i en internasjonal særstilling for godt samarbeid i helsesektoren.

This opinion piece was originally printed in the daily newspaper Aftenposten and is only available in Norwegian. / Debattinnlegget sto først på trykk i Aftenposten mandag 9. august, og kan også leses på aftenposten.no.

 

Innføring av nye legemidler for små pasientgrupper tar unødvendig lang tid. Noen blir ikke tatt i bruk i Norge i det hele tatt. Det er en utfordring.

Direktørene i helseforetakene mener hovedgrunnen er at legemiddelprisene er for høye i forhold til nytten for pasientene. Legemiddelindustrien (LMI) mener at store utviklingskostnader gjør at medisinene er dyre. Pasientorganisasjonene påpeker at byråkrati og prestisje går foran alvorlig syke.

Alle har rett. Likevel er ikke løsningen å argumentere videre i hver sin retning. Det trengs et nytt samarbeid mellom industri, myndigheter og pasientorganisasjoner.

Et nasjonalt samarbeid

Hoveddelen av nye legemidler innføres innen kreft. Her er det nylig etablert et nasjonalt samarbeid som heter Connect. Det skal nettopp forbinde alle oss som jobber med kreft, som legemiddelfirmaer, regulerende myndigheter, Kreftforeningen og sykehusleger.

Målet er å finne løsninger for å få tilgjengelig ny medisin til små pasientgrupper. Det kalles presisjonsmedisin. Connect omfatter både avansert diagnostikk og nye behandlingsmetoder. Det har som ambisjon å løfte frem nye prinsipper for finansiering av nye legemidler.

Innføring av presisjonsmedisin er på mange måter et puslespill. Vårt mål er å sette brikkene sammen til et helhetlig bilde som både er bra for pasientene, men som også skaper innovasjon og er innenfor rammene og prioriteringene vi har i Helse-Norge.

Presisjonsmedisin for små pasientgrupper innebærer at utviklingskostnadene deles på færre pasienter. Dette driver kostnadene oppover.

Dagens gullstandard ved innføring av nye medikamenter er randomiserte kliniske studier. Randomisering innebærer at behandlingene vi sammenligner i en studie, blir tildelt deltagerne helt tilfeldig. Det krever store pasientgrupper og er derfor ikke egnet som eneste grunnlag ved innføring av presisjonsmedisin.

Det illustrerer også en fordel med presisjonsmedisin: Kun et utvalg av pasientene vil bli tilbudt behandlingen, basert på analyser av kreftsvulsten. Det hindrer overbehandling, som vi ser i utstrakt grad i dag.

Lære fra hver pasient

Det er derfor nødvendig med felles utvikling av nye løsninger. Det betyr ikke at firmaer får automatisk godkjenning, eller at klinikere får alt de ønsker til pasientene. Regulerende myndigheter får nok heller ikke jobbe på den samme trygge måten som før. Dette blir et krevende samarbeid for alle parter.

Innføring av presisjonsmedisin i helsevesenet er en utfordring de fleste land sliter med. Samtidig er det en enorm mulighet for kostnadsbesparelser og forbedret omsorg. Et stikkord er «midlertidig godkjenning» under forutsetning av fortsatt kunnskapsgenerering.

For vi må lære fra hver eneste pasient. I Norge gjør vi fremskritt, for eksempel gjennom samarbeid om helsedata, tidlig innføring og ny nasjonal handlingsplan for kliniske studier. Myndigheter og industri finner i økende grad løsninger sammen.

Norge i en særstilling

I Norge kan vi etter samtykke samle informasjon fra blodprøver og overskuddsvev. Dette kan kobles opp mot helseopplysninger fra våre unike kvalitetsregistre. Ett eksempel er Kreftregisteret.

Her er vi internasjonalt i en særstilling. Det kan gi oss interesse fra legemiddelfirmaer og bidra til at flere kliniske studier kommer til Norge.

Men det vil kreve en satsing fra våre politikere. I dag mangler infrastruktur i storskala, og da spesielt drift av biobanker. Dette må på plass. Først da kan vi hevde at vi oppfyller målsetningen om at vi skal lære av hver eneste pasient.

Samarbeid mellom offentlig og privat sektor kan gjøre Norge mer interessant for klinisk utprøvning. Det kan igjen gjøre flere legemidler tidlig tilgjengelig for norske pasienter.

Alene redder det ikke liv. Alene skaper det heller ikke en ledende helsenæring i Norge. Men det hjelper betydelig på veien.

 

Artikkelforfattere:

Sigbjørn Smeland, Klinikkleder ved Oslo universitetssykehus, styreleder i Connect

Steinar Thoresen, Leder av Oncology I Norden og Baltikum i Merck, styremedlem i Connect

Ketil Widerberg, Leder av Oslo Cancer Cluster, styremedlem i Connect

Ketil Widerberg, general manager, Oslo Cancer Cluster.

Å bekjempe kreft er et historisk oppdrag for Norge

/in , , /by

The following opinion piece was first published in Norwegian in Morgenbladet on 29 April 2021 (behind a paywall).

Norge kan redusere tiden for utvikling av ny kreftbehandling fra ti til fem år. Men da må vi på banen – nå.

I EU skjer det ting med kreft. I fjor bestemte EU at kreft er en av de virkelig vanskelige utfordringene i medlemslandene, der de største firmaene og de beste statlige instituttene ikke klarer å finne løsningen på egen hånd. Kreft er derfor ett av fem missions – hovedmål – for unionen.

40 milliarder kroner går til EUs Beating Cancer Plan. De store europeiske landene posisjonerer seg nå for pengesekken i forskningsprogrammet Horizon Europe og de fem hovedmålene. Pengestrømmer på størrelse med det norske statsbudsjettet er i spill. I land etter land styrkes organisasjoner, og initiativer startes for å sikre relevans. For å være med på cancer mission må hvert land ha noe å bidra med.

Men hva er egentlig en mission? Vi kan si det er det motsatte av den nylig lanserte perspektivmeldingen. «Meldingen er en invitasjon til å holde hardt på pengesekken, ikke til å bygge landet på nytt i møte med utfordringene», skrev Maria Reinertsen så treffende i Morgenbladet 26. mars. Missions skal skape nye løsninger som håndterer de store utfordringene vi står overfor. Begrepet stammer fra den italienske økonomen Mariana Mazzucato, som venstresiden priser for aktiv politikk. Noen på høyresiden ser derimot ikke like positivt på hennes forslag til styring av økonomien. Uavhengig av politisk ståsted, EU har bestemt seg, og Norge må posisjonere seg. Det er tross alt også Norges penger EU bruker på missions.

I dag står Norge med lua i hånda og sparker i grusen. I stedet burde vi løpt rundt i Brussel og vist at Norge kan være sentrale for å lykkes. Nå er tiden inne for å vise initiativ som sikrer relevans og medvirkning. Men hva kan lille Norge bidra med?

Vi kan faktisk redusere tiden for klinisk utvikling av ny kreftbehandling fra ti til fem år.

Det ville være en slags norsk mission. Dette bør være målet til et nytt senter for kreftinnovasjon. Et ambisiøst og realistisk mål. Et nasjonalt senter som kombinerer ny teknologi og unike offentlige og private data for bedre å forstå årsak, utvikling og oppfølging av kreft. Det er her vi sikrer plassen vår.

Kreft er over 200 ulike sykdommer og de krever samarbeid på tvers av fagdisipliner, offentlig forvalting og privat sektor. Europas Cern og USAs nasjonale laboratorier har tidligere vært sentrale for å løse slike komplekse samfunnsutfordringer, senest med vaksine for covid-19 gjennom Operation Warp Speed. Norge kan, på bakgrunn av nasjonale fortrinn som helsedata og biobanker, kombinert med ny teknologi, halvere tiden for klinisk utvikling av ny kreftbehandling. Tenk på hva det vil bety for norsk verdiskapning og arbeidsplasser. Tenk på hva det vil bety for pasientene.

Før jantelov og konservatisme forklarer hvorfor det ikke er mulig, la oss se hva som kan gjøres om ambisjonene er der. Atom-programmet i USA har som mål om å redusere preklinisk utvikling av legemidler fra seks til ett år. Der setter staten retning, og private og offentlige jobber sammen om en løsning. I klinisk utvikling er gevinsten enda tydeligere. Mye av tiden i kliniske studier går nemlig med til å finne pasienter og kontrollere at det gir bedre effekt å ta medisinen enn å ikke ta medisinen. I Norge kan vi bruke våre offentlige registre til dette. Gjennom registre får vi oversikt over aktuelle pasienter umiddelbart, og vi bruker deres data som kontroll. På den måten kan vi faktisk ta i bruk ny medisin mens vi overvåker hvilke pasienter som har nytte av den, vi fortsetter å hente inn kunnskap mens vi justerer bruken etter effekten, og er også villig til å stoppe bruken om dataene tilsier det. Det høres enkelt ut, men mange har prøvd uten å klare det på grunn av manglede data og manglende mulighet til å følge pasientene over tid. Norge kan være først ute med gode nok data til å klare det.

En slik målsetning stemmer også med hva helsedatautvalget konkluderte med i 2017: «Helsedata bør kunne brukes som dokumentasjonsgrunnlag for en raskere og bedre godkjennings- og evalueringsprosess for legemidler». Rapporten fra utvalget har vi nå en gylden mulighet til å følge opp.

Men hvorfor trenger vi et nytt senter for å være med på cancer mission, kan vi ikke utvide dagens ordninger? Dagens næringsklynger, Senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI) og Senter for fremragende forskning (SFF) fra Forskningsrådet dekker kun en del av økosystemet og mangler tverrfagligheten og langsiktigheten som er nødvendig. Andre ordninger kommer også til kort: Katapult-satsingen til SIVA favner vidt, men driftsmodellen er ikke forenlig med å løse innsikt og samfunnsutfordringer. IKT pluss er et bra program fra Forskningsrådet, men det dekker også bare en liten del av et stort felt.

Samarbeidet på kreftområdet er fragmentert, eksperter jobber i sine siloer. Det er et prekært behov for tettere samarbeid, spesielt mellom offentlig og privat. Et nasjonalt senter vil kunne være en vitamininnsprøyting for at akademia, byråkrater og næringsliv søker sammen for noe nytt, en ny plattform som bygger på tillit, samhandling og samarbeid. Det trengs ikke dyre prestisjebygg, eller kostbare byråkratiske monstre. Det som trengs, er ett felles mål.

Et slikt mål er å redusere tiden for klinisk utvikling av ny behandling for kreft fra ti til fem år. Dette målet vil vi kunne nå i et nytt nasjonalt senter for kreftinnovasjon. Det vil sette Norge på kartet og gi retning for firmaer, byråkrater, forskere og pasienter. Jeg ser for meg et «non-profit»-laboratorium med grunnfinansiering for å kunne bevare fri forskning og bygge kompetanse, slik at forskningen kan konkurrere internasjonalt og bidra til utdannelse og innovasjon. Senteret bør være vertskap for de nevnte SFF og SFI, og ha tett samarbeid med industrien for å forstå deres forskningsutfordringer og prioriteringer. I et slikt senter vil teknologi overføres fra forskning til forretning, gjennom spin-off selskaper og industrielle samarbeidsavtaler. Viktigst av alt er at ett senter samler initiativer som i dag vokser seg store i isolerte siloer.

Norge er, med personnummer, registre og nasjonalt helsevesen, et av få land i verden som har muligheten til å redusere tiden for klinisk utvikling signifikant. Har vi ikke egentlig også et ansvar for å gjøre nettopp dette? Nå har vi en aktuell knagg i tillegg – EUs ressurser og prioriteringer i cancer mission.

Norge må posisjonere seg for å få muligheten til å bidra. Det krever en prioritering fra våre folkevalgte. Spørsmålet er om det gir stor nok politisk gevinst. Det har vært mye helse det siste året, orker våre folkevalgte mer? Når munnbind i butikken er et minne og covid-vaksinene har bidratt til åpne grenser, er kreft der fremdeles, like nådeløst som før. Kreft kommer til hver tredje av oss i løpet av livet. Det betyr at de fleste familier vil se en av sine miste håret, kraften og livsgnisten, men de vil også se resultatene av ny medisin og behandling. Det er nettopp derfor mission kreft er et oppdrag Norge bør ta. For det er et oppdrag Norge kan være med på å løse.

Av Ketil Widerberg , daglig leder i Oslo Cancer Cluster og medlem av Helsedatautvalget.

Skjermbilde av Ketil - daglig leder av OCC

Innspill til Perspektivmeldingen

/in , , /by

Oslo Cancer Cluster har uttalt seg om Perspektivmeldingen 2021. Vårt hovedpoeng er at helsenæring må være en større del av regjeringens strategi for norsk økonomi.

Hvert fjerde år legger Finansdepartementet fram en Stortingsmelding om utfordringer i norsk økonomi de neste førti årene, og regjeringens strategier for dem. Denne kalles Perspektivmeldingen.

Oslo Cancer Cluster deltok i høringen av denne meldingen i Stortingets Finanskomité 22. mars 2021. Flere andre aktører innen kreft og helse deltok også i høringen, blant annet Kreftforeningen, Norway Health Tech, Legeforeningen og Pårørendealliansen.

Helsenæringens potensial for norsk økonomi var et gjennomgangstema.

Helsenæringens aspekter

Perspektivmeldingen poengterer hvor viktig det blir med offentlig-privat samarbeid og investeringer i helsenæring fremover. Videre nevner meldingen at ny teknologi i helse bidrar til økt ressursbruk og økt levealder med flere funksjonsdyktige leveår. Dermed fører ny teknologi også til et økt skattegrunnlag for finansiering av offentlige velferdsordninger.

– Det er gode elementer som er med. Samtidig er det flere aspekter ved helsenæring som Oslo Cancer Cluster savner, og som vi ønsker å trekke frem, sa Ketil Widerberg, daglig leder i Oslo Cancer Cluster, under høringen.

Se Ketil Widerbergs innspill på video:

 

Det første aspektet som Oslo Cancer Cluster savner i Perspektivmeldingen, er at både uventede og forventede hendelser i helse gir store kostnader.

Uventede hendelser, som Covid19, har store budsjettkonsekvenser. I tillegg til kostnadene med nedstengte samfunn, er det store kostnader forbundet med innkjøp av teknologi til sporing, testing, behandling og vaksinering.

Forventede hendelser er for eksempel antallet nordmenn som får kreft og antallet som overlever kreftsykdom. Før fylte 75 år har nå én av tre nordmenn fått minst en kreftdiagnose, og dette tallet øker, ifølge Kreftregisteret. Det er også flere og flere som overlever og må leve med følgene av kreftsykdom. En slik prognose vil påvirke Norges finanser, og ved å utvikle norsk helsenæring blir ikke Norge stående kun på kjøpersiden, men vil også få inntekter fra et av verdens største og økende markeder.

Det andre aspektet er de økonomiske mulighetene. Slik ressursbruken i helse kan bidra til et økt skattegrunnlag, vil også store kostnader i helse representere store økonomiske muligheter for norsk helsenæring.

Norge har så langt bidratt til milliardeventyr i helse med blant annet Ugelstadkuler fra Dynal, som er sentrale i Covid19-testing, og med kreftmedisin fra Algeta og Vaccibody. Sistnevnte utvider nå sin vaksineplattform fra kreft til neste generasjons Covid 19-vaksiner.

– Dersom vi i Norge tilrettelegger godt for innovasjon innen helse og konkret følger opp Stortingsmeldingen om Helsenæringen, vil den voksende utgiftssiden også bli en voksende inntektsstrøm. Det er gode perspektiver, sa Ketil Widerberg under høringen.

Det tredje aspektet er økt samarbeid mellom det offentlige og privat næringsliv gjennom modne helseklynger.

– De norske klyngene er en etablert arena for samhandling mellom offentlig og privat sektor. Vi er også pådrivere for internasjonalt samarbeid og kunnskapssamarbeid. I tillegg legger vi til rette for kommersialisering av samfunnsnyttige, forskningsbaserte innovasjoner, og vi jobber med å koble bedrifter som søker finansiering med investorer og prosjekter. Dermed er vi med på å sikre nye selskaper viktig tilgang til kapital. Dette gir bedre kanalisering av tilgjengelig kapital, og er nettopp det Kapitaltilgangsutvalget ønsker mer av, sa Widerberg.

Spørsmål fra politikere

Oslo Cancer Cluster fikk spørsmål fra stortingsrepresentantene Sigbjørn Gjelsvik (Senterpartiet) og Ola Elvestuen (Venstre) under høringen. Spørsmålene var:

  • Hvilken rolle mener dere at det offentlige skal ha i et offentlig-privat samarbeid i helse?
  • Kan dere si noe mer om samarbeidet med helseforetakene om næringsutvikling og teknologiutvikling?

I denne videoen svarer Ketil Widerberg på spørsmålene:

 

Flere vil sikre helseklyngene

Kreftforeningen talte for at alle nå må gjøre alvor av satsingen på helsenæringen, blant annet gjennom å sikre finansiering av helseklyngene.

– Det er på tide å gjøre alvor av satsingen på helsenæringen. Vi må lykkes med å styrke samarbeidet mellom det offentlige, det private, akademia og ideell sektor. Et viktig ledd i denne satsingen må være å sikre finansieringen av klyngene på helseområdet, sa Thomas Axelsen, leder for samfunnspolitisk seksjon i Kreftforeningen, og viste til klyngene som deltok i høringen.

Axelsen understreket også behovet for umiddelbar handling:

– Vi må investere i teknologi og innovasjon i dag mens vi har et handlingsrom for å gjøre det, og sørge for at vi får på plass gode avtaler mellom det offentlige, det private og ideell sektor, slik at vi står klare neste gang vi trenger det.

Se videoen av Kreftforeningens innspill her.

Les mer: 

 

Ketil Widerberg, general manager of Oslo Cancer Cluster

Mer presis behandling kan redde liv

/in , , /by

Originally published in Dagbladet on 4 February 2021.

Verdens kreftdag markeres 4. februar hvert år for å styrke den globale innsatsen mot kreft. Vi har kommet langt – både i forebygging, tidlig behandling og bedre livskvalitet for mange pasienter. Vi er imidlertid langt ifra ferdige …

Vi har sett store fremskritt de siste 20 årene. Forskning innen immunologi har ledet til utviklingen av nye terapier som gjør at vi kan behandle pasienter mer effektivt, gir færre bivirkninger så de kan leve bedre og lengre liv. I dag kan behandlingen og kombinasjoner av behandlinger i økende grad målrettes til den enkelte pasienten og den spesifikke krefttypen, noe som kalles persontilpasset medisin eller presisjonsmedisin.

Norge har verdensledende miljøer som har bidratt i utviklingen av disse behandlingene som forlenger og redder liv. Dette har skapt fremgangsrike bedrifter, gitt oss arbeidsplasser og tiltrukket internasjonale investeringer til en helsenæring i vekst.

Legemiddelindustrien spiller en viktig rolle for å utvikle nye medisiner. Kliniker jobber hardt for å tilby beste behandling til sine pasienter. Ledere i helseforetakene kjemper med å prioritere kost og nytte for å godkjenne nye medikamenter fortest mulig.

I dag står vi overfor en stor utfordring.

Vi lever lengre. Vi har en voksende eldre befolkning. De nye kreftbehandlingene er dyrere og setter økt press på velferdsstaten Norge. For å lykkes i å gi god behandling til alle kreftpasienter må alle samarbeide. Politikerne må gi klar beskjed om hvordan pengesekken skal brukes. Helseforetak må snakke sammen med industrien for å finne nye måter å dokumentere og godkjenne medisiner raskere. Kliniker og pasienter må bli hørt gjennom hele prosessen.

CONNECT er et nytt offentlig-privat samarbeid som samler alle universitetssykehusene i Norge, ledende legemiddelselskaper, Kreftforeningen og offentlige instanser rundt et bord. Til sammen skal de diskutere problemstillinger og hindringer, samt pilotere nye løsninger for å ta i bruk presisjonsmedisin raskere. Oslo Cancer Cluster har en koordinerende rolle for å sikre en bred, balansert og informert tilnærming og debatt. Målet er at vi gjennom initiativet får fart på innføring av presisjonsmedisin.

Koronakrisen har vist oss att om vi jobber sammen er det mulig å utvikle vaksiner på mindre enn et år. Nå må vi gjøre det samme med kreft.

Vårt mål er at nye kreftbehandlinger i samarbeid skal utvikles på 5 istedenfor 10 år.

 

Ketil Widerberg

Daglig leder, Oslo Cancer Cluster