Results from breast cancer screening pilot

A clinical pilot for personalised risk-based breast cancer screening has been conducted as part of the AnteNOR project. Here are some of the results.

The pilot study that was part of the AnteNOR research project investigated the use of a genetic test assessing the participants’ polygenic risk score (PRS) for breast cancer in tailoring a more personalised mammographic screening. Further, women’s experiences with the test were explored.

“In total, 80 women aged 40-50 years were included in the pilot study. They were recruited among women referred for clinical mammography at the breast center in Vestre Viken in Norway”, said Tone Hovda, senior radiologist at Vestre Viken Hospital Trust, where the study was conducted.

AnteNOR has investigated how it will be possible to implement a more personalised screening programme for breast cancer in Norway, based on the individual’s genetic risk for disease.

Women with a prior diagnosis of breast cancer or premalignant breast disease were excluded, as were women who had already been through genetic counselling and testing due to family cancer history.

The participants submitted saliva samples that were sent to the project partner Antegenes in Estonia for DNA sequencing and calculation of the polygenic risk score using the AnteBC test developed by Antegenes.

Screening recommendations

The participants were then recommended for future mammographic screening based on the results of the PRS test. The participant’s 10-year breast cancer risk was assessed and compared to the 10-year breast cancer risk for average women of the same age.

Women with a 10-year risk lower to or equal to average were recommended to participate in the national mammography screening program, BreastScreen Norway, inviting women aged 50-69 to biennial mammography. Women with a relative risk higher than average were recommended to start biennial mammographic screening at an earlier age than 50 years, based on what age the risk of an average 50-year-old woman was reached.

Women with a relative risk double as large as the average risk were recommended annual mammography from the age they reached a double risk compared to an average 50-year-old woman.

Half had a higher risk

In total, 51% had a relative risk for breast cancer based on the PRS-test that was higher than the average population of the same age. These participants were recommended to start mammography screening at an earlier age than 50. 12% had a relative risk double as large as the average risk.

27% were referred to the Oslo University Hospital for more extended genetic testing due to family cancer history.

Family cancer history

At inclusion, the participants answered a questionnaire addressing family cancer history. Medical geneticists at Oslo University Hospital evaluated this information, and participants fulfilling national criteria based on family cancer history were referred for further genetic counselling and testing for hereditary cancer, independent of the results of the PRS test.

What the women experienced

All participants were invited to answer a follow-up questionnaire 6-9 months after the PRS testing, exploring the women’s experiences.

“The vast majority felt it reassuring to get information about their future risk for breast cancer and agreed that they would probably follow the recommendations regarding mammography screening given based on the tests”, said Tone Hovda.

The participants were given written information about the test results and recommendations, and the majority agreed that this communication was satisfactory.

The pilot study provided important information for future studies exploring personalised risk-based breast cancer screening using the polygenic risk score as a measure for stratification.

“We plan to publish the results with more detailed analyses, also including breast density, as soon as possible in a peer-reviewed journal.

“Polygenic risk score is promising as part of a more risk-based personalised screening program for breast cancer. Other risk factors as breast density and family history should probably also be included. We definitely need larger prospective screening studies to gain further knowledge to move towards more personalised breast cancer screening rather than the current “one-size-fits-all” screening,” said Hovda.

Read more in this previous article about the clinical pilot.

Sign up for the upcoming seminar Results from the AnteNOR project: Norway’s way towards precision prevention

About AnteNOR

The project partners of AnteNOR are Oslo University Hospital, the University of Oslo, Vestre Viken Hospital Trust, Oslo Cancer Cluster and Antegenes. The project has received funding from the Norway Grants Green ICT programme and is finalized this year.

The clinical pilot has received approval from the regional ethics committee and is registered in the database clinicaltrial.gov.

AnteNOR partner logos

Har partiene en kreftpolitikk?

Under frokostmøtet Fremtidens kreftpolitikk kunne politikere fra fire av partiene på Stortinget diskutere om helsepolitikken deres er relevant for norske kreftpasienter.

Summary: During the breakfast seminar The Future of Cancer Politics four politicians discussed possible health- and cancer policies in their coming party programmes. The seminar was held in Norwegian.

Morgenen 9. april 2024 på Litteraturhuset i Oslo: Fire politikere fra går opp på scenen. De er Inger Noer (Venstre), Erlend Svardal Bøe (Høyre), Julianne Ofstad (FrP) og Marthe Scharning Lund (Arbeiderpartiet). I løpet av den neste timen skal de diskutere helsepolitikken sin for neste programperiode, men først tar de til orde for bedre samarbeid i egne rekker.

– Vi vet at flere vil få kreft og overleve kreft framover, og mye av kreftomsorgen er det kommunene som har ansvar for, så jeg er opptatt av at vi får et godt samspill mellom det som skjer nasjonalt, lokalt og regionalt, også politisk, sier Erlend Svardal Bøe, som er medlem i Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget for Høyre.

Julianne Ofstad har gått fra å jobbe med helsepolitikk i stortingsgruppa til FrP til å bli lokalpolitiker i Oslo (hun er varaordfører), og hun oppfordrer også politikerne til å jobbe bedre på tvers av lokale og nasjonale politiske fora.

– Vi må være flinkere til å jobbe på tvers av lokalpolitikerne og de nasjonale og ha en mer helhetlig tilnærming til helsefeletet enn bare å se på hva skjer i kommunene og hva skjer i spesialisthelsetjenesten, sier hun.

Forebygging

Under seminaret viste vi fire korte videoer om relevante temaer for kreftpolitkken. I den første videoen snakker Sara Mjelva, Seksjonsleder for forebygging i Kreftforeningen, om nettopp forebygging.

I videoen stiller Mjelva spørsmålet: Hvordan vil ditt parti bidra til å forebygge sykdom i tiden som kommer?

– Forebygging handler om så himla mye mer enn røykeslutt. Jeg har vært helsebyråd i Oslo, og det handler om å tenke bredere i forebyggingspolitikken, om gode nabolag, å gi folk kunnskap om egen helse, å få med innvandrerbefolkningen og skape nettverk. Folkehelse er kjempeviktig, vi kommer til å knekke om vi ikke tar større grep rundt dette, sier Marthe Scharning Lund, som er leder for bystyregruppa til Arbeiderpartiet i Oslo, og sitter i programkomiteen i Arbeiderpartiet.

– Det dreier seg ikke bare om å få folk til å trene og spise sunnere. Folkehelsebombene er fedme, og alkoholforbruket har økt med 60 prosent på 30 år, og rødt kjøtt har en stor betydning for et bredt spekter av kreftsykdommer. Vi må regulerere når det gjelder usunn mat, og vi må forebygge der vi ser at det faktisk virker, og da trenger vi god forskning på det, sier Inger Noer, som er fastlege i tillegg til at hun sitter i programkomiteen i Venstre.

Diagnostikk

Moderator Thomas Axelsen, leder for samfunnspolitisk avdeling i Kreftforeningen, stiller spørsmålet: Har partiene gjort seg noen tanker om diagnostisering av kreftpasienter?

– Tidligere behandlet man brystkreft med en cocktail av cytostatika, og håpet at noe hjalp, med enorme bivirkninger, og der vi er i dag, med diagnostisk og terapautisk skreddersøm, er enorme fremskritt, og det må vi bare heie på, og vi må bare finansiere det, sier Inger Noer, og legger til at selv om det er dyrt, er en økonomisk oppside at vi sparer masse penger på at folk blir friske raskere.

– Det koster penger å begynne å bruke noe, en kostnad som kanskje vil bli lavere etter hvert. Vi må være flinkere til å ta i bruk nye behandlinger raskere, sier Jualianne Ofstad, og legger til at vi bør se til land som er bedre på ta i bruk ny diagnostikk, og til Sverige, der de har satt seg som mål å utrydde livmorhalskreft ti år tidligere enn vi har her i Norge.

– Mer av kreftbehandlingen framover vil ha behov for mer spesialisering, som lymfekreft, og der vil jeg se til EU, der de har et Mission on Cancer som sier at innen 2030 skal 90 prosent av EUs kreftpasienter behandles i et comprehensive cancer center, sier Erlend Svardal Bøe, og legger til at det for Høyre blir viktig å bygge opp disse kreftsentrene i helseregionene i Norge.

– Jeg blir helt svimmel når folk snakker om CRISPR, men vi er langt unna å gjøre det tilgjengelig for folk, og likevel er det the sky is the limit, sier Marthe Scharning Lund, og referer til all ny teknologi som bedrer nettopp diagnostikk.

Kliniske studier

I den andre korte videoen snakker MSD Norges Hans Petter Strifeldt om behovet for kliniske studier.

Kan vi gjøre mer for å lykkes med kliniske studier?

Erlend Svardal Bøe var statssekretær i helse- og omsorgsdepartementet da handlingsplanen for kliniske studier ble lagt fram for tre år siden, og han sier at selv om antallet kliniske studier i Norge går ned, bidrar kliniske studier like fullt til at pasientene får raskere tilgang til ny behandling. Han mener at politikerne bør se på en ny handlingsplan, men en annen ting er også viktig:

– Vi bør se på kulturen ute i sykehusene og hvor godt samarbeid vi klarer å ha med industrien og helsenæringen i årene framover.

Inger Noer er enig i at vi bør se på en ny plan for kliniske studier. Hun understreker også at vi må huske på at behandlinger har ulik effekt for menn og kvinner, og at vi derfor også bør se på kvinnehelsemeldingen i denne sammenhengen.

– En ny handlingsplan kunne vært bra for å ha et godt grunnlag, og vi må være konkurransedyktige på dette området. Vi vet at Norge ofte blir nedprioritert av helsenæringen, og det må vi sørge for fra politisk hold, at vi har et godt samarbeid med næringen, sier Julianne Ofstad.

– Vi har et byråkrati i Norge som bruker veldig langt tid på å gi godkjenning for en del utprøvinger, og der har vi en vei å gå, legger Erlend Svardal Bøe til.

Kreftbiobank og helsenæring

I den tredje videoen spiller Ketil Widerberg, daglig leder i Oslo Cancer Cluster, noen næringspolitiske baller over til politikerne, og en om kreftbiobank.

Trenger vi en kreftbiobank?

– Ja, det tror jeg at vi gjør, sier Erlend Svardal Bøe, og legger til at vi må tiltrekke oss kompetansen hjem til Norge, men også skape et bedre hjemmemarked for å utvikle mer helsenæring i landet vårt.

– Hvordan får vi gjort det?, spør Thomas Axelsen.

– Jeg mener det handler om katapult, som vi ikke har hatt på helse, og nå får vi det. Hvordan får vi ideene bedre i system, svarer Bøe.

– Og skal det komme en katapult på helse, kan den godt komme her i Oslo, sier Marthe Scharning Lund, og legger til at det går an å ha fullt fokus på å etablere helsenæring, få ting på marked, og der har vi et godt utgangspunkt i Oslo.

Julianne Ofstad er enig, og understreker at vi da må legge enda mer til rette for bedre offentlig-privat samarbeid.

– Jeg opplever noen ganger at man har en grunnleggende mistillit til hverandre, og det legger ikke et godt grunnalg for samarbeid, sier hun.

– Det at vi prøver å skape innovasjon og næring ut av forskningsresultater er en kjempegod idé! Det er enormt kapitalkrevende, men det må være mulig, sier Inger Noer, og understreker at Venstre er et parti som hele tida har lagt til rette for gündere.

– Og det kan vel få plass i disse partiprogrammene, håper vi, sier moderator Thomas Axelsen.

Samfunnsøkonomien

I den siste videoen presenterer Erland Skogli fra Menon Economics et samfunnsøkonomisk perspektiv på kreft og teknologi. Teknologikomponenten er en mye større del av totalbudsjettet i forsvaret enn i helsesektoren, og skal vi løse helsepersonellkrisen, må vi også ha en økt satsing på teknologi i helse.

Vi går tom for folk før vi går tom for penger, sa Helsepersonellkommisjonen. Har vi tilstrekkelig kriseforståelse for dette i dag?

– Da jeg ble helsebyråd sov jeg nesten ikke om natta da jeg tenkte på hvordan dette skulle gå. Det handler om å bruke penger på dem vi allerede har, gi dem bedre kompetanse og lyst til tå bli i tjenesten, og om bruk av ny teknologi som frigir tid, det handler egentlig om å jobbe på andre måter, sier Marthe Scharning Lund.

– Det er en krise som er her. Vi må se på om tiltak gir en klinisk relevant merverdi for pasienten eller ikke. Vi må slutte med ting som ikke hjelper, avslutter sier Inger Noer.

– Helsevesenet vårt er også en del av totalforsvaret, og funker ikke helsevesenet, kolapser vi fort i en krigssituasjon, for eksempel, sier Julianne Ofstad til slutt.

Velkommen i Arendal

Seminaret Fremtidens kreftpolitikk er del av møteserien Fremtidens kreftbehandling, som i år arrangeres av Kreftforeningen, Janssen, MSD, AstraZeneca og Oslo Cancer Cluster.

Neste frokostseminar i denne møteserien finner sted tirsdag 13. august 2024 under Arendalsuka. Det er også gratis og åpent for alle, og det vil bli strømmet.

Gikk du glipp av frokostseminaret Fremtidens kreftpolitikk 9. april på Litteraturhuset? Du kan se hele seminaret i opptak på Oslo Cancer Clusters YouTube-kanal.

DoMore Diagnostics secures EUR 10 million grant

In a great achievement, DoMore Diagnostics, a pioneering company in cancer diagnostics, has been awarded the prestigious EIC Accelerator grant.

The EIC Accelerator Grant consists of EUR 10 million (EUR 2.5 million in non-dilutive grant and EUR 7.5 million in equity matching). It signifies a financial injection and a resounding validation of the company’s groundbreaking work in improving cancer care worldwide. Recently we had a talk with CEO Torbjørn Furseth about the great news.

Team effort and Champagne

Competing with nearly 1100 applications vying for recognition, DoMore Diagnostics stood out as one of only two Norwegian companies to receive this coveted grant. CEO Torbjørn Furuseth expresses immense pride in the team’s effort, highlighting the significance of the achievement in their journey towards revolutionizing cancer diagnostics.

DoMore Diagnostics CEO Torbjørn Furuseth. Photo: DoMore

Speaking on the celebratory note, Torbjørn Furuseth shared: “We celebrated with champagne in our morning meeting, and there is a lot more to come!” The joyous occasion marks a testament to the dedication and hard work put forth by the entire team.

DoMore Diagnostics at a glance

For those unfamiliar, DoMore Diagnostics emerged from the DoMore! Lighthouse research project at the Institute of Cancer Genetics and Informatics, Oslo University Hospital. The company is dedicated to leveraging artificial intelligence to revolutionize cancer diagnostics, aiming to simplify personalized treatment decisions for all cancer patients.

Their flagship product, Histotype Px® Colorectal, is a CE-IVDD marked digital biomarker designed to inform treatment decisions following surgical resection of colorectal tumours. By accurately predicting patient outcomes, this innovation aims to reduce unnecessary treatments and their associated adverse effects, thereby improving patient care significantly.

Significance of the grant

Receiving the EIC Accelerator award is nothing short of a game-changer for DoMore Diagnostics.

CEO Furuseth shed light on the meticulous application process. We were chosen as one of 42 companies from a total application pool of 1083 in a rigorous three-step evaluation process that included a substantial research and business case and commercialization proposal. That culminated in a panel interview by scientific and industry experts, and life science investors.

The blend of grant and equity matching makes it particularly attractive for early-phase companies like us, so we decided to put a significant effort into the application process, said Furuseth.

Furuseth further shares how being in the Oslo Cancer Cluster ecosystem has played a significant part in this process.

“Being a part of Oslo Cancer Cluster has helped DoMore to become aware of the opportunities for public support and how to increase the chances of success.” Torbjørn Furuseth

Plans ahead 

The awarded funds will play a crucial role in furthering DoMore Diagnostics’ mission. The focus will be on developing essential datasets to quantify the health-economic benefits of their biomarker, paving the way for widespread clinical adoption across Europe and the US.

In the long run, the implications for patients can be profound. With over a million colorectal cancer patients awaiting better biomarkers for personalized treatment decisions, the impact of DoMore Diagnostics’ innovation cannot be overstated. With the support of the EIC Accelerator program, DoMore Diagnostics plans to accelerate its efforts, driving innovation in healthcare and improving outcomes for cancer patients worldwide.

 

One of Europe’s Leading Start-up Hubs

Oslo Cancer Cluster Incubator made the Financial Times Europe’s Leading Start-up Hubs list.

“This recognition by the Financial Times celebrates our dedication to transforming oncology research and places us in a league with Europe’s most innovative ecosystems. It’s about more than accolades; it reflects our collective impact in pioneering new frontiers in cancer therapy and patient care,” said Ketil Widerberg, CEO of Oslo Cancer Cluster Incubator, when he was made aware of the news.

Ketil Widerberg, CEO of Oslo Cancer Cluster Incubator, is happy about making the Financial Times ranking. Photo: Fartein Rudjord

“This honor is a testament to the synergy between groundbreaking science and entrepreneurial spirit within the Oslo Cancer Cluster Incubator. Our unique approach, focusing on collaboration and support, sets us apart in Europe’s diverse and dynamic start-up landscape, as highlighted by the Financial Times.” Ketil Widerberg

Read more about the incubator companies and community on this incubator webpage.

Two Norwegian hubs

Only two Norwegian hubs are in the ranking. They are 6AM Accelerator, a pre-seed accelerator and investor for tech startups in Trondheim, and Oslo Cancer Cluster Incubator, with its laboratory-based community and cancer-focused companies next to Oslo University Hospital, the Radium Hospital. Oslo Cancer Cluster made 104th place out of 125 hubs in total.

Here you can read the complete list (link to Financial Times). 

It is also published as a Special Report in the Financial Times.

Specialized lab infrastructure

“With world-leading researchers in shared and individual labs Oslo Cancer Cluster Incubator exemplifies the critical role specialized lab infrastructure plays in supporting focused innovation within the incubator framework, particularly in the demanding field of cancer diagnostics and therapies,” said Janne Nestvold, COO of Oslo Cancer Cluster Incubator.

Woman in lab coat in lab

Janne Nestvold, COO of Oslo Cancer Cluster Incubator, in one of the incubator’s shared laboratories. Photo: Fartein Rudjord

Ranking methodology

According to Financial Times and their partners Statista and Sifted, Europe’s Leading Start-Up Hubs 2024 is a ranking of the top centres for founders offering incubator and/or accelerator programmes to people who want to build or grow a company.

To identify the 125 leading hubs, a registration and survey process was conducted. Several thousand hubs were evaluated, and several elements were considered for the evaluation, with the main criterion being the assessment of the respective start-up hub by alumni who participated in at least one incubator or accelerator programme run by the respective hub. In addition, the recommendations of external experts, such as investors, entrepreneurs, and academics were included. Finally, the most successful startups coming out of a hub were examined.

More about the ranking and methodology in this article in the Financial Times.