Ny rapport: stort potensial for eksport av helseindustri
Helseindustrien er en av Norges største eksportnæringer, med nesten 26 milliarder kroner i eksportinntekter i 2020. Med riktige rammebetingelser kan helsenæringen bli en betydelig eksportnæring for Norge. Det viser en ny rapport.
Rapporten “Strategier for økt produksjon og eksport av norsk helseindustri” er klar i sine anbefalinger: Det er fire nøkkeltiltak som norske myndigheter og helseindustrien sammen må sette i verk for at flere selskaper skal kunne produsere i Norge og øke eksporten. Disse tiltakene er:
- Gjøre kliniske studier mer attraktive
- Styrke hjemmemarkedet
- Bedre tilgang på nødvendig kompetanse
- Avlaste risikoen ved å investere i produksjon
Her kan du lese den nye rapporten.
Rapporten ble lansert digitalt 19. mai 2021.
Opptak av lanseringen kan du se her.
Utvikler kunnskapsgrunnlag
Rapporten er et samarbeid mellom flere aktører som jobber for norske bedrifter og oppstartsselskaper.
– Sammen ønsker vi å utvikle et kunnskapsgrunnlag for å videreutvikle og skalere norsk helsenæring for økt eksport. Dette grunnlaget har vi samlet i seks år, gjennom rapporter om Helsenæringens verdi av Menon Economics, sier Ketil Widerberg, daglig leder i Oslo Cancer Cluster.
Tidligere artikler om rapporter i denne serien:
- Helsenæringens verdi 2020
- Helsenæringens verdi 2019
- Helsenæringens verdi 2018
- Helsenæringens verdi 2017
- Verdiskaping i helsenæringen 2016
Eksportutfordringen
Norsk helseindustri hadde en samlet omsetning på 53,6 milliarder kroner i 2019. De siste ti årene har næringen hatt en vekst på over 90 prosent. Denne veksten er betydelig høyere enn for norsk privat næringsliv i samme periode.
Bransjene i helseindustrien er i rapporten delt inn i digital helse, legemidler og medisinsk utstyr. De møter liknende utfordringer i utlandet.
Bedriftene har svart på hva som begrenser mulighetene for å øke inntektene fra eksportmarkedene.
– Det oppsummerende svaret er markedsapparat – i form av representasjon og et distribusjons- og salgsapparat i et internasjonalt marked, forklarte Erik Jakobsen fra Menon Economics under lanseringen.
Virkemidler for særegne behov
Rapporten viser at virkemiddelapparatets ordninger ikke er utformet og tilpasset helseindustriens behov.
Få virkemidler er tiltenkt skalering, som for eksempel støtte til investeringer i produksjonskapasitet, kompetanse eller markedsapparat. Rapporten viser også at virkemidlene for eksport er begrenset.
– Det vi vet, er at vi må snu virkemiddelapparatene våre og gjøre dem mer fokusert på ulike næringer som trenger ulikt virkemiddelapparat, sa Trine Skei Grande (V) under lanseringen av rapporten.
Skei Grande har jobbet med næringsspørsmål i Stortinget i en årrekke, og sitter nå i Utenrikskomiteen.
Fordeler og ulemper i Norge
Rapporten viser at norske bedrifter i helseindustrien med produksjon i Norge samlet sett har hatt en høyere omsetningsvekst de siste ti årene enn bedrifter som ikke har hatt produksjon i Norge.
God kvalitet og godt samarbeid med forskningsinstitusjoner er et viktig fortrinn som bedriftene med produksjon i Norge trekker fram. De viser også til klyngene som en fordel med å produsere i Norge.
– Klyngene sitter på kompetansen og nettverkene og bør brukes i større grad for å øke eksport, sa Erik Jakobsen.
Utfordringene ved å legge produksjon av helseindustri til Norge, er høyt kostnadsnivå, et svakt hjemmemarked og fravær av offentlige ordninger for å finansiere risikoavlastning ved utvikling og bygging av produksjonsanlegg.
– Å stimulere hjemmemarkedet styrker konkurransekraft i eksportmarkeder og øker tilgangen på risikokapital, sa Erik Jakobsen.
Rapporten foreslår hvordan flere selskaper skal kunne produsere i Norge og øke eksporten.
Ett av disse forslagene er å øke bevilgninger til Norsk katapult for å sikre nye utlysninger – og få minst ett helserelatert katapultsenter inn i ordningen.
Resten av forslagene i rapporten kan du lese her.