Sammen om superklynge

English summary: The four health cluster leaders gave joint political input to the Norwegian parliament on 16 April 2024. They are suggesting to join forces for a supercluster in health.

Høringen, som fant sted 16. april 2024, var om Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024–2027 (Meld. St. 9, 2023-2024) – Vår felles helsetjeneste. I innspillet skriver de: “Klyngene er godt posisjonert for å bidra med 530 medlemmer i hele Norge; bedrifter, kommuner, helseforetak, brukerorganisasjoner, forsknings- og utdanningsinstitusjoner og investorer.”

Superklyngesamarbeid

De fire nasjonale helseklyngene er Norway Health Tech, Norwegian Smart Care Cluster, The Life Science Cluster og Oslo Cancer Cluster.

Klyngelederne sa i høringen at de mener at Stortinget i sin innstilling til Nasjonal helse- og samordningsplan bør ha med følgende: Stortinget ber regjeringen legge opp til en videre, langsiktig og forsterket finansiering som sikrer at en superklynge innen helse kan gi et bedre og mer samordnet bidrag til helsetjenestene og helseindustrien i Norge.

– Helseklyngene samarbeider i dag om de store problemstillingene innen helsenæring, som finansiering, eksport og digitalisering. Med et superklyngesamarbeid kan vi ta dette til neste nivå, og samtidig fokusere på å videreutvikle det unike innovasjonspotensialet i Oslo Cancer Cluster, sier Ketil Widerberg, daglig leder i Oslo Cancer Cluster.

Verdiene de kan skape

Klyngene har sammen med Menon Economics utformet et dokument som går i dybden på verdiene de kan skape. Her kommer det blant annet fram at “helseindustrien bidrar til økt kvalitet i helsevesenet gjennom innovasjon, teknologi og nye metoder, og til reduserte utgifter til helse og omsorg ved å øke produktiviteten, forhindre sykdom eller redusere behovet for kostbar innleggelse. Økt kvalitet og produktivitet i helsevesenet er ekstremt viktig for Norge, fordi det allerede jobber 390 000 personer i helsevesenet, og fordi SSBs prognoser tilsier at antallet vil øke 760 000 personer i 2060 hvis vi ikke lykkes med å øke produktiviteten.”

Videre står det om klyngene at:

“Medlemmene i de fire klyngene er lokalisert over hele landet og dekker hele verdikjeden fra forskning, via produksjon av legemidler, medisinsk utstyr og e-helseprodukter, til helse- og omsorgstjenester – innenfor alle større sykdomsgrupper. Klyngeorganisasjonene er verktøy for medlemmenes felles behov; de er kollektive handlingsagenter.”

Ønsker offentlig-privat finansiering

I høringsinnspillet til Stortinget skriver klyngelederne:

“Våre møteplasser skaper koblinger og bygger tillit, vi sørger for infrastruktur og utstyr for testing og utvikling og gjør bedriftene rustet til å svare på både nasjonale og internasjonale behov, og derigjennom også bygge eksportindustri. Mange av bedriftene er allerede tett koblet på globale markeder, og vår jobb er også å skape flere gjennombrudd for norsk eksport. Potensialet er stort, og med riktig finansiering vil dette arbeidet kunne gjøres med større hastighet og i større omfang enn det som gjøres i dag. Resultatet vil være flere gode løsninger.”

Det felles utgangspunktet for et superklyngesamarbeid er fire modne klynger innen helseteknologi og livsvitenskap, som gjennom nærmere to tiår har produsert resultater gjennom nye løsninger til helse-Norge, og mer eksport og nye arbeidsplasser i industrien. Klyngene er i høringsinnspillet også enige om en levedyktig videre finansiering:

“Vårt neste steg handler om samordnet innsats for mer effektivt å bidra for våre medlemmer basert på den dybdeinnsikten og spesialiseringen vi har faglig, teknologisk og inn mot ulike sektorområder. Skal vi lykkes, må det fortsatt være et forpliktende offentlig og privat samarbeid, også når det gjelder finansiering. Det vil i praksis si at vår finansiering bør komme 50% fra offentlige og 50% fra privat.”