Posts

Ketil Widerberg, general manager, OCC

Hvordan gjør vi våre mest intime data til gull?

The following opinion piece was written by Ketil Widerberg, General Manager at Oslo Cancer Cluster, and published in Aftenposten on 1 May 2019. It is a response to an opinion piece written by Nikolai Astrup, the Norwegian Minister of Digitalization, which was published on 22 April 2019. The texts are only available in Norwegian, but a short summary in English is available at the bottom of this page.

 

Helsedata er en voksende gullåre, men vi kan ikke grave i den uten videre.

 

I Aftenposten 17. april svarer digitaliseringsminister Nikolai Astrup (H) på en appell om våre verdifulle data.

Astrup påpeker at data ikke kan sammenlignes med olje, for det er ikke staten, men hver og en av oss, som eier våre egne personopplysninger.

Det gjelder i høyeste grad de mest intime av våre data: helsedata.

 

En gullåre av data

Helsedata er en voksende gullåre, men vi kan ikke grave i den uten videre.

Hadde vi ikke først bygd opp beskyttelse av norske data og kompetanse, ville ikke prosjekter som DoMore blitt til.

Forskerne i DoMore bruker avansert bildeanalyse for å gi mer presise kreftprognoser. Samtidig ville ikke prosjektet eksistert uten internasjonale data og kompetanse.

For næringen som jeg jobber i, helsenæringen, er spørsmålet hvordan vi skal unngå å falle i digitaliseringsfellen. Der har mediebransjen landet.

Facebook og Google får all verdens data gratis gjennom samtykke og tar dermed livsgrunnlaget fra tradisjonelle aktører.

 

Trenger god strategi for kunstig intelligens

For norsk helsenæring blir de to strategiene som digitaliseringsministeren snart lanserer, digitalisering i offentlig sektor og kunstig intelligens, svært viktige. I en strategi for offentlige data oppfordrer jeg derfor til at fremskritt innen presisjonsmedisin tas med.

Da Kreftregisteret ble etablert på 50-tallet, forsto ingen den fulle nytteverdien av et slikt register. I dag tiltrekkes forskere og bedrifter fra hele verden for å få bruke data derfra.

Det viser hvorfor vi også i dag bør samle inn mer helsedata enn vi kan dra nytte av umiddelbart.

Hvordan finner vi balansen mellom god bruk av helsedata for å skape næring og rå utnyttelse av store firmaer? Her trenger vi en god strategi også for kunstig intelligens, som tar inn over seg denne balansegangen i helsedata.

Kunstig intelligens gjør presisjonsmedisin mulig på et helt annet nivå enn vi er på i dag, med mye høyere presisjon i behandlingen.

 

Ressurs for pasienter

For fremtidens presisjonsbehandling er helsedata ressursen vi må samle på. Vi må samle inn helsedata som gjør behandlingen bedre for neste pasient. Og vi trenger en struktur av dataene der både firmaer og myndigheter har tilgang til dem.

Jeg vil gjerne legge lista høyt og foreslå en felles database for data fra kliniske studier, hvor både firmaer og myndigheter har tilgang til helsedata umiddelbart etter at hver pasient har fått sin behandling.

Dette kan bidra til raskere tilgang til ny behandling og bedre oppfølging av pasienter med sykdommer som kreft.

Data former kreftbehandling og skaper nye tilbud til pasienter. Hvordan sikrer vi verdien av dataene? Skal vi gi dem bort for å bygge forskning og industri, skal vi ta så mye penger som vi kan for dem, eller skal vi prøve å finne på noe midt imellom?

I arbeidet med de nye strategiene bør våre mest intime data bli diskutert – med sikte på å skape verdi og næring av dem.

 

 

Short summary in English:

The question Astrup raised in his opinion piece concerned how data sharing can be improved across the public sector in Norway.

Widerberg responds by highlighting how we can make use of our health data to create added value and a successful health industry, without allowing large multinational corporations exploit the data freely.

Artificial intelligence makes precision medicine possible on a much higher level than today. We need to collect health data in order to improve treatments for future patients.

Widerberg therefore proposes a database where health data from all clinical trials is made available to both private and public bodies. This would contribute to making better treatments available sooner and provide better follow-up to patients suffering from diseases, such as cancer.

 

Sign up to OCC newsletter

Lansering Menon-rapport

Ny rapport: Helsenæringens verdi 2019

Rapporten gir innsikt i en næring som i 2018 omsatte for 142 milliarder kroner.

Helsenæringen er en dobbel mulighet for Norge: næringen kan løse mange av våre helse- og omsorgsutfordringer de neste tiårene og samtidig bli en av våre største næringer, med eksport til et globalt marked.

Den fjerde Menon-rapporten om helsenæringens verdi går nærmere inn på tallene bak disse mulighetene.

 

Viktige funn i rapporten:

  • Omsetningen i helsenæringen var på 142 milliarder kroner i 2018.
  • Helsenæringen er global og bedriftene i industrien vender seg mot internasjonale markeder tidlig.
  • Helserelatert eksport var på over 23 milliarder kroner i 2018.
  • Næringen er avhengig av ny kapital i utviklingsløpet: fire av ti bedrifter hentet inn ny egenkapital i 2018.
  • Helseindustrien er en gründernæring: en av ti bedrifter er i gründerfasen.
  • Det er en svært FoU-intensiv næring, der spesielt kliniske studier er viktig. Likevel falt antall søkte industrifinansierte kliniske studier fra 175 i 2000 til bare 72 i 2018.

 

I rapporten defineres Helsenæringen som private aktører i hele verdikjeden innen helse i Norge.

I rapporten defineres Helsenæringen som private aktører i hele verdikjeden innen helse i Norge.

 

Hjemmemarked og risikokapital

Mye er på plass for norsk helsenæring, men i følge Menon mangler to ting: Det ene er et stort hjemmemarked med kompetente, krevende lokomotivkunder. Det andre er langsiktig risikokapital for raskere utviklings-, kommersialiserings- og vekstprosesser.

– Det som er litt fint med de to utfordringene, er at de henger tett sammen. Lykkes man med det første, er sjansene store for å lykkes med det andre, understreket Erik W. Jakobsen, Managing Partner i Menon Economics, under lanseringen.

 

En internasjonal næring

Under lanseringsarrangementet i Næringslivets Hus i Oslo 25. april, ble enda et utspill lansert:

Innovasjon Norge med samarbeidspartnere, blant annet Oslo Cancer Cluster, lanserte en global strategi for norsk helseindustri. Den heter “Pioneering sustainable health”.

– Helse er en «born global næring», og det må vi nå utnytte. Vi må gjøre norske helseløsninger bedre kjent internasjonalt. Visjonen er å tredoble norsk helseindustri innen 2030, sa Hans Eirik Melandsø, sektoransvarlig helseindustri i Innovasjon Norge.

Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) var også med på arrangementet og presenterte hovedpunkter fra Regjeringens stortingsmelding om helsenæringen, som ble lansert 5. april. Stortingsmeldingen kan du lese på nettsidene til Regjeringen.

Hvordan kan norsk helsenæring lykkes i å ta en internasjonal posisjon? Det er et nøkkelspørsmål som går igjen i rapporten fra Menon, Stortingsmeldingen om helsenæring og posisjonen “Pioneering sustainable health”.

– Vi ligger i et helsenæringsnabolag. Sverige er store, Danmark er veldig store. Det er en stor fordel at “the Nordic region” er kjent for og har kompetanse på dette fra før. Det må vi utnytte bedre, sa Torbjørn Røe Isaksen.

Ordskifte mellom stortingsrepresentant Ingvild Kjerkol (Ap) og næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H). De var enige om behovet for bedre samarbeid mellom private og offentlige aktører.

Ordskifte mellom stortingsrepresentant Ingvild Kjerkol (Ap) og næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H). De var enige om behovet for bedre samarbeid mellom private og offentlige aktører.

 

Offentlig-privat kulturendring

En bedre kultur og insentiver for samarbeid er et annet viktig poeng når norsk helsenæring diskuteres.

– For mange private aktører møter skepsis, stengte dører og problematisering når de forsøker å samarbeide med det offentlige. Vi må ha tjenester som slipper næringen til, slik at næringen også kan forstå hva som skal til, sa Torbjørn Røe Isaksen.

– Det jeg savner i Stortingsmeldingen, er klyngene og TTO-ene. Når vi ser på Menons vekstrater for industrien, ser vi at det er noe som fungerer bra. Framover bør vi gjøre mer av det som fungerer, og ikke bare finne på nye virkemidler. I en videre strategi bør klyngenes rolle få en større plass og utvikles, sa stortingsrepresentant Ingvild Kjerkol (Ap).

 

Du kan lese hele rapporten her:

Bilde av Menon-rapporter om Helsenæingens verdi 2019

Menon-rapporten Helsenæingens verdi 2019

 

 

Lenker til Menon-rapportene om helsenæringens verdi fra tidligere år:

Rapport fra 2018

Rapport fra 2017

Rapport fra 2016

 

Menon-rapporten utgis av: 

Sponsors of the Menon report

Andre relevante saker: