Ketil Widerberg

Fremtidens kreftbehandling – ta med egne data!

/in , , /by
Les kronikken, fra 21.12. 2017 i Aftenposten, om hvordan vi bør forme våre nye sykehusbygg av Ketil Widerberg.

Den nye klinikken på Radiumhospitalet må ta helsedatarevolusjonen på alvor.

Radiumhospitalet ved Oslo universitetssykehus får nytt klinikkbygg. En god nyhet for kreftpasienter, som blir enda bedre hvis pasientene selv får bidra med data om egen helse.

Et nytt sykehus må bygges slik at data enkelt kan samles inn og hjelpe pasientene.

La også appene fortelle
Hva er så helsedata? Se for deg en lege med stetoskop rundt halsen. Leger har i «alle år» brukt stetoskopet til å registrere informasjon fra kroppens indre; høre om hjerterytmen er normal eller om lungene surkler. Stetoskopet samler helsedata og hjelper frem riktig diagnose ved å innhente skjult informasjon.

I dag har vi heldigvis enda flere hjelpemidler til å samle inn helsedata.

Og Helse-Norge samler inn data som aldri før. Informasjon kan komme fra analyse av blod og spyttprøver eller undersøkelser som EKG, MR og CT. Forkortelsene er mange, instrumentene enda flere.

Prøver, testing og overvåking gjennomføres i økende grad av digitale verktøy. Dette gir behov for nye effektive møteplasser. Digitale møteplasser der flere typer kreftleger kan møtes for å diskutere behandlingen av en pasient uten å møte opp fysisk. Digital infrastruktur vil kunne effektivisere og forbedre hverdagen til våre kreftspesialister betydelig.

Det pasienten selv forteller, er mange ganger også uvurderlig for å fastslå diagnose og behandling. I dag registreres presis informasjon om vår hverdag på ulike private apper via mobiltelefoner. Helsepersonell får dermed vite mye mer om pasienten og kan legge til rette for bedre pasientoppfølging og behandling.

Data-arkitektur
Hvordan helsedata samles inn og tas i bruk må endres!

Det tas millioner av blodprøver på et sykehus, og god sykehusarkitektur kan bidra til bedre innsamling av blodprøver og biologisk materiale. Mange tradisjonelle sykehusprosesser er allerede automatisert, og sykehusarkitekter må ta hensyn til hvordan slik ny teknologi endrer arbeidsflyt og behov.

Vi har allerede nødvendig teknologi for digital rapportering, vi må bare ta den i bruk

Og videre, hvordan skal dataene kategoriseres og lagres? I dag registreres ofte samme data manuelt av lege og sykepleier flere ganger. Dette er frustrerende for pasienter og helsepersonell, i tillegg til at det kan være utfordrende for konfidensialitet, kvalitet og tilgjengelighet.

Slik trenger det ikke være. Vi har allerede nødvendig teknologi for digital rapportering, vi må bare ta den i bruk. Helsedata vil også hjelpe sykehuslogistikken. Innfører vi elektronisk sporing av pasienter, kan vi se hvor pasienter, utstyr og personell er til enhver tid. Det vil forenkle behandlingsplanlegging og forhindre mye unødig løping i gangene.

Ikke skuff statsministeren!
Sykehus i Norge fungerer godt, men den nye klinikken må ta helsedatarevolusjonen på alvor. Det lar seg gjøre. Og Erna Solberg er enig. På IBM-konferansen i november sa hun: «Pasientdata skal gå fra lagrede data til aktivt å benyttes som beslutningsstøtte.» Til alle beslutningstagere: Ikke skuff statsministeren! Bygg et bygg som utnytter helsedata best mulig. Pasientene vil takke dere.

Her finner du artikkelen på Aftenposten sine egne sider.

Ketil Widerberg

Digital helse – hype eller håp?

/in , , /by

En kortere versjon av denne kronikken sto på trykk i Aftenposten 13.10.2017. Du kan lese innlegget i Aftenposten her. 

Vi må forhindre at digital helse blir digitalt kvakksalveri.

 

Hva får vi hvis vi smelter sammen teknologi og biologi? Jo, digital helse. Her finner vi et kinderegg for pasienter, leger og forskere. Det inneholder unike muligheter til presis behandling for pasienter og leger, og kan gjøre at forskere ser nye mønstre og bedre forstår hvordan kroppen fungerer.

Digital helse innebærer at forskere og leger analyserer data i helseregistre, biobanker og gjør kliniske studier for å gi oss bedre behandling. Samtidig digitaliserer vi selv stadig mer av det vi ser og opplever. Det gir oss mulighet til å spore, styre og forbedre helsen og leve mer produktive liv.

En fremtidsdrøm?
På samme måte som flygende biler siden 70-tallet alltid har ligget noen tiår frem i tid, har vi de siste tjue årene hørt om den fantastiske fremtiden med digital helse. Vi har hørt om leger som får råd fra datamaskiner, et helsesystem som lærer av feil og forbedrer rutiner, forskere med banebrytende teknologi og pasienter som selv oppdager tidlige symptomer.

Det er ikke tilfellet i dag. På legekontorer og sykehus sitter leger foran datamaskinen og skriver inn samme tekst i forskjellige systemer for lagring – ikke for analyse. Vi har et helsevesen som ofte gjentar feil fra året før, og forskere som først etter flere år får tilgang til data å analysere.

Vi snakket om digitale beslutningsstøttesystemer allerede for 15 år siden – så hvorfor forblir digital helse en fremtidsvisjon?

Innsatsen mangler ikke. Teknologifirmaer investerer mer i helse enn noen gang før. GV (tidligere Google Venture) har nå hoveddelen av sine investeringer i helserelaterte prosjekter. Legemiddelselskaper fokuserer på digital omstilling. Stater har store programmer, som for eksempel Finland og Storbritannias satsing på sekvensering og presisjonsmedisin. Samtidig deler privatpersoner data som aldri før. Vi gjør det på Facebook, til Google og til selskaper som 23andMe. Med genetiske data fra over 1,2 millioner mennesker har 23andMe nå mer genetisk informasjon enn noen annen aktør i verden.

Digitalt kvakksalveri
Så hvorfor har vi ikke kommet lenger med digital helse? En del av svaret er at selv de digitale produktene som kan være nyttige, ofte mangler en måte å berike forholdet mellom legen og pasienten på. Ofte skaper slike produkter flere lag med programvare og krever nye prosedyrer. Dette øker kompleksiteten, i stedet for å frigjøre tid til pasienter. En unøyaktig sensor-app gjør det vanskeligere å finne ut hva som feiler en pasient.

Ingen ønsker at mulighetene og de positive produktene blir gjemt mellom såkalte digitale fremskritt som ikke fungerer eller faktisk hindrer omsorg, forvirrer pasienter og sløser bort tiden vår. Slike digitale tilbakeskritt kan være ineffektive elektroniske helsejournaler og en eksplosjon av digitale helseprodukter direkte til forbrukerne, med apper av blandet kvalitet. Vi må forhindre at digital helse blir digitalt kvakksalveri.

Hvordan kan vi i stedet berike forholdet mellom lege og pasient? Ved å bringe pasienten og legen inn i innovasjonssystemet. Der kan vi koble lovende oppstartselskaper med ledende globale firmaer og miljøer slik at de kan samarbeide om bedre løsninger for pasienten. Vi må se akademiske fag på tvers, og bringe ulike industrier sammen – ja, rett og slett skape nye økosystem for forskning og utvikling. Oslo Cancer Cluster er et eksempel på et slikt økosystem der pasientforeninger, sykehus, kreftforskere og firmaer finner bedre og raskere løsninger for kreftpasienter. Samarbeid bygger tillit som gjør at privat og offentlig drar i samme retning.

Samarbeid fra hype til håp
For å realisere håpet om digital helse, må holdninger og praksis endres på tre fronter. Det offentlige helse-Norge må gjøre helsedata mer tilgjengelig og bruke privat kompetanse. Private firmaer må på sin side prioritere nøyaktighet og sikkerhet og tilpasse sin teknologi til helsedata, og ikke omvendt. Samtidig må individer akseptere at helsedata deles for å få bedre folkehelse.

  1. Det offentlige må gjøre helsedata mer tilgjengelig.
    Ideelt burde leger hele tiden se etter mønstre hvor behandlingen fungerer og ikke fungerer, slik at offentlig helsevesen blir som en kontinuerlig klinisk studie på god helse. Ett steg på veien er å bruke offentlige helsedata for raskere testing og godkjenning av nye medisiner. Det vil hjelpe pasienter, skape arbeidsplasser og gi oss en solid plass i det internasjonale helsemarkedet. Det er helseministeren som må initiere dette, og han kan begynne med å følge opp helsedatautvalgets anbefalinger.
  2. Private firmaer må tilpasse teknologi til helsedata, ikke omvendt.
    Kunstig intelligens revolusjonerer bransje etter bransje. Teknologibransjen har for eksempel revolusjonert betaling og leveringssystemer for å gjøre 2000-tallets fiaskoer innen e-handel til dagens suksesshistorier. På samme måte må teknologifirmaene revolusjonere nøyaktighet og sikkerhet for å lykkes med kunstig intelligens i helse. De må forstå medisinske detaljer. Ved å samle teknologifirma, lege og pasient i ett økosystem kan vi få til dette.
  3. Vi må akseptere at våre helsedata blir delt.
    En ny virkelighet er at vi blir deltakere i forskningen på vår egen helse. Noen blir bekymret av dette. Kan forsikringsselskaper bruke det mot meg? De fleste av oss gir allerede fra oss data både når vi er friske og når vi er bekymret. Vi bruker betalingskort og fordelskort på apoteket og matbutikken. Hva og hvordan vi handler sier svært mye om vår helse. Data som pasienter selv lagrer i apper, fokusgrupper og genetiske analyser blir viktig for å komplimentere offentlige data.

De største gjennombruddene fremover ligger i grenseland mellom biologi og teknologi. Her må vi satse og tørre å samarbeide på nye områder. La oss bygge Norge som et ledende senter innen digital helse internasjonalt. Offentlig administrasjon, privat næringsliv og vi som individer må samarbeide for å unngå hype og digitalt kvakksalveri – og sammen skape reelt håp for bedre helse.

Ketil Widerberg, daglig leder i Oslo Cancer Cluster 

Kronikk i Aftenposten: De nordiske landene kan gjøre noe resten av verden drømmer om

/in , , /by

De nordiske landene bør samarbeide mer for å utvikle bedre kreftbehandlinger. Sammen kan Norden bli et globalt forsknings- og testsenter for nye kreftbehandlinger og -medisiner. Det kan gi store gevinster for kreftpasienter i hele verden. Denne kronikken sto på trykk i Aftenposten torsdag 9. mars.

Ketil Widerberg, daglig leder i Oslo Cancer Cluster, skrev kronikken samme uke som The Economist, Forskningsrådet og Oslo Cancer Cluster arrangerte den nordiske konferansen War on Cancer Nordics i Oslo. De nordiske landene ønsker å lede an i kampen mot kreft. Nå er det på tide at infrastrukturer og lovverk legges til rette for det.

Norden kan vise vei i kampen mot kreft. For vi har noe de andre – selv ikke USA – har


Design, TV-serier og nå: kreft
Nordisk design er verdenskjent, og nordisk film har gjennom TV-serier som Broen etablert en ny sjanger i underholdningsindustrien. På 1990-tallet endret Nokia og Ericsson hvordan vi brukte mobiltelefonen. Slike fremskritt setter Norden på det internasjonale kartet og skaper arbeidsplasser. Nå er tiden inne for liknende fremskritt i kampen mot kreft. Vi har gode forutsetninger, men er vi vårt ansvar bevisst?

Vi har fremragende kreftforskning, for eksempel innen immunterapi for kreft, fotodynamisk teknologi og radioaktive legemidler (radiofarmaka). På disse områdene gjør både nordiske forskere og bioteknologifirmaer det godt internasjonalt. Hver for seg er de nordiske landene små, men samlet har de over 26 millioner innbyggere, og er et interessant marked for forskning, bioteknologi- og legemiddelselskaper.


Norden har unike fortrinn
Norden har flere forutsetninger for å lykkes. Først og fremst har alle nordiske borgere et unikt personnummer. Dette mangler faktisk i mange andre land, som USA. Personnummer har gjort det mulig for nordiske myndigheter å samle unike helsedata. I over 60 år har de nordiske landene samlet helse- og kreftdata i biobanker og registre og bygd verdensledende helsesystemer. Den nordiske befolkningen har dessuten et stort digitalt liv, og samfunnet har generell tillit til forskning.

De nordiske landene kan bruke disse felles fortrinnene til å gjøre noe resten av verden drømmer om: bruke offentlige helsedata for å se hvilken lovende medisin som virker på hver enkelt pasient. Slik kan legemiddelet godkjennes og tas i bruk før de tradisjonelle tidkrevende og kostbare delene av klinisk utprøving blir satt i gang. Tiden det tar fra et kreftlegemiddel blir patentert til det blir godkjent til bruk vil bli kortere, og pasienten vil kunne få behandlingen flere år tidligere. Samfunnet vil kunne spare millioner. Norden bør være seg sitt ansvar bevisst og gå i bresjen for raskere utvikling av ny kreftbehandling. Vi har ikke råd til å vente.


Ny viten gir bedre behandling
Kreft er en av vår tids store samfunnsutfordringer. Hvert år dør 8 millioner mennesker av kreft i verden og 14 millioner av oss får en kreftdiagnose. Det er mange, og antallet vil øke. Ifølge Verdens helseorganisasjon vil det øke med hele 70 prosent de neste 20 årene.

Heldigvis øker også forståelsen av hvor komplekse sykdommene som vi kaller kreft er. Vi vet at det finnes over 200 kreftsykdommer, og vi vet at kreft påvirkes blant annet av genetiske faktorer. I tillegg har vi nå forstått at immunsystemet spiller en viktige rolle i utviklingen av ulike kreftsykdommer og at vi kan påvirke immunsystemet til å spille på lag med kroppen mot kreften. Økt kunnskap om hva kreft egentlig er gir oss bedre forutsetninger for å vinne kampen mot kreft. Men med ny viten følger også en ny dynamikk for hvordan behandling skal utvikles, kategoriseres og tilbys pasienter.


Tid for politisk vilje
Digitalisering av kreftforskning gir rask fremgang i mange land. Store globale teknologifirmaer som Microsoft, IBM og Google satser nå på helse, og spesifikt kreft. Med kunstig intelligens kan kreftforskere simulere, teste hypoteser og samle og korrelere data som ikke var mulig for kun få år siden. Norden har unike helsedatabaser, og vi kan bygge opp kompetanse sammen med globale selskaper på samme måte som Norge bygde opp oljeindustrien på 1970-tallet. Da inviterte Norge inn store internasjonale selskaper som utviklet oljeindustrien under statlig styring. Dette krevde samarbeid og tilrettelegging fra det offentlige.

En satsing på et nordisk kreftsamarbeid krever også offentlig tilrettelegging. Myndighetene og offentlige instanser må åpne for at forskere kan få bruke helsedataene vi allerede har. I Norden har vi strukturen som gjør det mulig å nå raskere fram med ny forskning. Vi kan hjelpe pasienter ved å godkjenne og ta i bruk legemidler før de tradisjonelle tidkrevende og dyre siste kliniske studiene settes i gang. Både USA og EU har forsøkt, men med begrenset hell, blant annet fordi de mangler personnummer og har fragmenterte helsesystemer. Der har de politisk vilje, men mangler strukturene.


Et globalt testsenter
Nordiske helsevesen samler inn stadig mer data fra befolkningen. Nå kan slike helsedata brukes til å utvikle medisiner raskere. Det vil stille nye krav til rapportering, sikkerhet og formål med bruk av helsedata. Det vil kreve en åpen og innovativ holdning både fra offentlige og private aktører. Dette er ikke risikofritt, men gevinsten for samfunnet og for den enkelte pasient som overlever takket være raskere og bedre behandling, vil være betydelig.

Norden har en unik mulighet til å være et globalt testsenter for utvikling av nye legemidler som utnytter den offentlige digitale infrastrukturen. Google endret hvordan vi bruker internettet. Vi gikk fra AltaVista til Google, og så oss aldri tilbake. Norden har alle forutsetninger for å lede an i digitaliseringen innen helse. Det kan være med på å endre livet til de 14 millionene nye menneskene som får kreft hvert år.

Ketil Widerberg, daglig leder i Oslo Cancer Cluster